Bivoks, propolis, pollen og dronninggelé

Honning er det biene er kjent for, men kuben lager mer. Voksen tavlene er bygd av, limet som tetter sprekkene, pollenet som er larvenes proteinkilde og geléen som gjør en larve til dronning – alt høstes og brukes, i stort og smått. Her er hva de fire biproduktene er, hvordan biene lager dem, og hvordan de høstes.

Bivoks

Bivoks er byggematerialet i kuben. Unge arbeidere, omtrent 12–18 dager gamle, skiller ut voks fra fire par kjertler på undersiden av bakkroppen. Voksen kommer ut som bittesmå, gjennomsiktige flak som bien tygger og former til de sekskantede cellene i tavlen. Det koster: Biene må spise flere kilo honning for å produsere én kilo voks, og derfor er det verdifullt for samfunnet å kunne bruke tavlene om igjen år etter år. Ny voks er nesten hvit; den blir gul av pollen og propolis, og mørkebrun etter noen års yngel.

Slik høstes den

Den fineste voksen er avdekkingsvoks, lokkene birøkteren skjærer av honningcellene før slynging. Den er lys, ren og nesten fri for rester. Gamle, mørke yngeltavler smeltes om i en solvoksmelter – en isolert kasse med glasslokk som blir varm nok på en solskinnsdag – eller i dampvoksmelter. Voksen renner av, kjøles i en blokk, og smeltes og siles gjerne én gang til for å bli kvitt bunnfallet. Bivoks smelter ved omtrent 62–65 grader og skal aldri varmes over åpen flamme; den er brennbar.

Hva den brukes til

Det meste av voksen går tilbake til biene som kunsttavler: valsede voksplater med preget cellemønster som biene bygger ut. Mange birøktere bytter inn egen voks mot ferdige plater. Ellers går den til lys, som brenner lenge og lukter honning, til møbel- og lærpleie, til treimpregnering, til bivokskluter som erstatter plastfolie, til batikk og støpeformer, og til kremer og salver i kosmetikk. Kjøper du voks til mat- eller hudbruk, skal den være ren og uten rester fra behandlingsmidler – spør produsenten.

Propolis

Propolis, «bilim» eller kittvoks, er den seige, mørke massen som gjør at rammene sitter fast og som dekker alle sprekker inne i kuben. Biene samler harpiks fra knopper og bark, særlig fra poppel, or, bjørk og bartrær, bærer den hjem i pollenkurvene på bakbeina og blander den med voks og spytt. Resultatet er seigt i varme, sprøtt i kulde, og lukter kraftig av harpiks og honning. I kuben brukes det til å tette trekk, jevne overflater, forsterke voksen og forsegle ting biene ikke får båret ut – en død mus kan bli fullstendig innkapslet.

Slik høstes den

Den enkleste metoden er å skrape kittvoks av rammer og dekkbrett når kuben åpnes. Vil birøkteren ha mer, legges et propolisgitter eller en plastnetting under lokket; biene tetter alle de små åpningene, og etter noen uker legges gitteret i fryseren, der propolisen blir sprø og lar seg knekke av. Mengdene er små, som regel noen titalls gram per kube i året.

Hva den brukes til

Propolis selges som råklumper, som tinktur løst i sprit, og som ingrediens i salver, tannkrem, såpe og halstabletter. Den brukes også i fernisser til treverk og instrumenter. Innholdet varierer med hvilke trær biene har hentet fra, og noen får allergiske hudreaksjoner av det. Produkter med propolis som selges som mat eller kosttilskudd, er underlagt matregelverket, og påstander om virkning på helsen er strengt regulert.

Pollen

Pollen er blomstenes hanlige celler og bienes eneste kilde til protein, fett og vitaminer. Uten pollen blir det ingen yngel. Trekkbiene børster pollenet av kroppen, fukter det med litt nektar og pakker det i «pollenbuksene» – kurvene av hår på bakbeina – i to klumper som kan ha fargen til den blomsten de kommer fra: gult fra løvetann, oransje fra krokus, grågrønt fra bringebær, nesten svart fra valmue. Hjemme i kuben stampes pollenet ned i celler, dekkes med et lag honning og gjærer til bibrød, som holder seg og er lettere å fordøye. Et sterkt samfunn henter gjerne flere titalls kilo pollen i året.

Slik høstes det

En pollenfelle er et gitter foran flyhullet med hull som er akkurat så trange at biene mister pollenklumpene når de kryper gjennom. Klumpene faller i en skuff. Fellen settes bare på noen dager om gangen, og ikke i yngeltiden om våren, så samfunnet ikke mangler protein. Pollen er ferskvare: Det må fryses eller tørkes samme dag for ikke å mugne.

Hva det brukes til

Tørket pollen selges som mat og kosttilskudd, strøs på frokostblanding og brukes i bakst. Birøktere bruker det også i fôr til svake samfunn om våren. Pollen kan gi allergiske reaksjoner hos folk som er allergiske mot pollen eller bistikk, så det bør prøves forsiktig. Som med propolis er det matregelverket som gjelder for salg og merking, og påstander om helseeffekt er ikke tillatt uten godkjenning.

Dronninggelé

Dronninggelé er en hvit, syrlig masse som ammebiene skiller ut fra kjertler i hodet. Alle larver får den de første dagene; larver som skal bli dronninger, får den hele larvetiden, i store mengder, og den voksne dronningen lever av den hele livet. Den samme larven kan bli arbeider eller dronning – kosten avgjør. Les mer i artikkelen om livssyklusen.

Slik høstes den

Høstingen bygger på dronningavl. Birøkteren flytter unge larver over i kunstige dronningceller og setter dem i et samfunn uten dronning, som fôrer dem som dronninger. Etter omtrent tre dager tas cellene ut, larven fjernes og geléen suges opp – rundt et kvart gram per celle. Det er pirkete arbeid som må gjentas hele sesongen, og i Norge produseres det lite; det som selges her, er i hovedsak importert.

Hva den brukes til

Dronninggelé selges fersk, frossen eller frysetørret, som kosttilskudd og i hudkremer. Den er lett bedervelig og skal oppbevares kaldt. Også her gjelder at helsepåstander er regulert, og at folk med allergi mot bier eller pollen bør være forsiktige.