Regler for birøkt i Norge

Bier er husdyr, og honning er mat. Derfor er birøkt regulert, selv om du bare har én kube i hagen. Reglene er ikke mange, men du må kjenne dem. Denne siden gir oversikten; detaljene endres, så sjekk alltid gjeldende regler hos Mattilsynet og på Lovdata før du handler.

Registrering hos Mattilsynet

Den viktigste regelen står i forskrift om birøkt: Alle som holder bier, skal registrere seg og hver bigårdsplass hos Mattilsynet før biene settes ut. Det gjelder også hobbybirøkteren med én kube. Registreringen gjøres i Mattilsynets skjematjeneste, og du skal oppdatere den når du får en ny plass, flytter bier eller slutter; nedleggelse skal meldes innen en frist. Registeret er grunnlaget for alt smittevern – uten det vet ingen hvor biene står når en sykdom dukker opp.

Forskriften stiller også krav til at bigården er merket med birøkterens navn og kontaktopplysninger, og at kubene kan identifiseres. Et skilt med telefonnummer er dessuten praktisk: Da vet naboen hvem hun skal ringe når en sverm henger i epletreet.

Bihelse og meldeplikt

Enkelte bisykdommer og skadegjørere er meldepliktige. Ved forekomst eller mistanke skal Mattilsynet varsles straks. Det gjelder blant annet åpen og lukket yngelråte, varroamidd i områder der den ikke er påvist, trakémidd, liten kubebille og Tropilaelaps-midd. Uvanlig høy dødelighet bør du også melde fra om. Meldeplikten er ikke en trussel mot birøkteren – den er det som gjør at et utbrudd kan stanses før det tar nabolagets bier.

Det finnes en ordning med sertifisert birøkter: Den som har fullført et kurs godkjent av Mattilsynet, kan selv gjøre helsekontrollen i egen bigård, mens andre må få den gjort av en sertifisert birøkter eller Mattilsynet. En slik klinisk undersøkelse med negativt resultat i løpet av de siste årene er vilkåret for å kunne selge eller flytte bier, brukt kubemateriell og utbygde tavler. Du skal dessuten føre journal over alt salg og all flytting av bier og brukt utstyr – hva, når, fra hvem og til hvem – og ta vare på den i flere år.

Flytting av bier og soner

Norge er delt inn i regioner og soner etter hvilke skadegjørere som finnes hvor. I områder med varroa og trakémidd gjelder forbud mot å føre bier ut til områder som er fri for dem, og for åpen yngelråte har det vært egne restriksjonssoner der bier og utstyr ikke kan flyttes ut uten videre. Flytting innenfor samme sone er som regel enkelt, men skal noteres. Kartet endres når smitte påvises eller friskmeldes, så sjekk hos Mattilsynet før du kjøper bier fra et annet distrikt, tar med kuber på lyngtrekk eller overtar brukt utstyr. Innførsel av bier fra utlandet er strengt regulert og krever avklaring med Mattilsynet på forhånd.

Behandling mot varroa og andre midler

Bier er matproduserende dyr, og bare godkjente preparater kan brukes mot varroa og andre skadegjørere. Hvilke det er, følger av regelverket for legemidler til dyr; Direktoratet for medisinske produkter har en egen terapianbefaling for behandling av bier, og Mattilsynet og Norges Birøkterlag veileder om praksis. Midler kjøpt på reise i utlandet eller «hjemmelagde» blandinger er ikke lovlige å bruke. Følg bruksanvisningen, behandle aldri med honningkasser på, respekter tilbakeholdelsestiden før honning tas, og noter hva du brukte og når.

Salg av honning: mat og merking

Honning er et næringsmiddel og omfattes av matloven og regelverket under den. En egen forskrift om honning bestemmer hva som kan kalles honning: et naturprodukt fra honningbier, uten tilsetninger, med krav til blant annet vanninnhold. Skal du selge, gjelder også de vanlige kravene til hygiene og til rene lokaler og utstyr, og Mattilsynet skal vite at du omsetter mat. For små birøktere som selger egen honning, er terskelen lav, men spør Mattilsynet hva som kreves for ditt omfang, og hvor grensen går mellom å selge noen glass på døra og å levere til butikk.

Etiketten skal følge matinformasjonsregelverket. I korte trekk skal den ha:

• Varebetegnelse, for eksempel «honning», «lynghonning» eller «kremhonning».
• Nettovekt i gram eller kilo.
• Holdbarhet, som regel «best før» med dato.
• Navn og adresse på den som er ansvarlig – produsenten eller pakkeriet.
• Opprinnelsesland. Honning skal alltid merkes med hvor den kommer fra.
• Et partinummer eller en dato som gjør det mulig å spore partiet.

Vær forsiktig med hva du lover. Påstander om at honning forebygger eller kurerer noe, er regulert som helsepåstander og som hovedregel ikke tillatt på et matprodukt. «Norsk honning fra Hallingdal, høstet august 2026» er både lovlig og god reklame.

Naboer, kommune og borettslag

Det finnes ingen nasjonal regel om hvor langt fra naboen en kube må stå. Det som gjelder, er naboloven: Du kan ikke påføre naboene urimelig ulempe, og stikk, bier i bassenget eller innflyging over terrassen kan bli det. Noen kommuner har egne retningslinjer for birøkt i tettbygde strøk – sjekk kommunens nettsider eller ring servicetorget. Bor du i borettslag eller sameie, må vedtektene eller styret si ja, og leier du, må utleier være med på det.

God skikk går lenger enn loven: Snakk med naboene før biene kommer, velg innflyging bort fra sti og terrasse, hold antallet kuber i en villahage lavt, gi biene vann på egen tomt, og velg fredelige bier. Husk også at dyrevelferdsloven gjelder for bier: De skal ha tilsyn, mat og stell, og du kan ikke la et samfunn sulte i hjel om vinteren fordi du mistet interessen.

Forsikring og medlemskap

Medlemskap i et lokallag under Norges Birøkterlag gir kurs, fadder og fellesskap, og det er vanlig at det følger med en ansvarsforsikring som dekker skade biene kan påføre andre. Sjekk hva som er inkludert, og hva som eventuelt må tegnes i tillegg. Kuber og utstyr kan være dekket av hus- eller innboforsikringen, men spør forsikringsselskapet i stedet for å anta. Tyveri av kuber forekommer, og et registrert bigårdsnummer og merkede kuber gjør det lettere å få dem igjen.