Regler for birøkt i Norge

Bier er husdyr, og honning er mat. Derfor er birøkt regulert, selv om du bare har én kube i hagen. Reglene er ikke mange, men du må kjenne dem. Denne siden gir oversikten; detaljene endres, så sjekk alltid gjeldende regler hos Mattilsynet og på Lovdata før du handler.

Registrering hos Mattilsynet

Den viktigste regelen først: Alle som holder bier, skal registrere seg og hver bigårdsplass hos Mattilsynet før biene settes ut. Det gjelder også hobbybirøkteren med én kube. Registreringen gjøres i Mattilsynets skjematjeneste, og du skal oppdatere den når du får en ny plass, flytter bier eller slutter; nedleggelse skal meldes innen en frist. Registeret er grunnlaget for alt smittevern – uten det vet ingen hvor biene står når en sykdom dukker opp.

Reglene stiller også krav til at bigården er merket med birøkterens navn og kontaktopplysninger, og at kubene kan identifiseres. Et skilt med telefonnummer er dessuten praktisk: Da vet naboen hvem hun skal ringe når en sverm henger i epletreet.

Bihelse og meldeplikt

Enkelte bisykdommer og skadegjørere er meldepliktige. Ved mistanke om lukket eller åpen yngelråte, steinyngel, liten kubebille eller Tropilaelaps-midd (nasjonal liste 2) skal Mattilsynet varsles umiddelbart. Varroamidd og trakémidd (liste 3) meldes så snart som praktisk mulig når de er påvist – for varroa meldes også mistanke – men ikke i områdene der midden alt er vanlig. Uvanlig høy dødelighet bør du også melde fra om. Meldeplikten er ikke en trussel mot birøkteren – den er det som gjør at et utbrudd kan stanses før det tar nabolagets bier.

Skal du flytte honningbier fra én bigård til en annen, for eksempel ved salg, krever landdyrforflytningsforskriften § 13 en klinisk undersøkelse for lukket og åpen yngelråte, steinyngel og liten kubebille. Den skal være gjort i minst 20 prosent av kubene mellom 1. april og 30. september, med negativt resultat i løpet av de siste to årene. En birøkter over 18 år som har bestått et kompetansekurs godkjent av Mattilsynet, kan selv gjøre undersøkelsen i egen bigård; andre må få den gjort av Mattilsynet eller en veterinær. For brukt kubemateriell og utbygde tavler gjelder journalplikten – hvem du leverer til, og hvem du mottar fra. Du skal føre journal over alt salg og all flytting av bier og brukt utstyr – hva, når, fra hvem og til hvem – og ta vare på den i minst fem år. Mattilsynet kaller den dyreholdjournal, og den skal også vise antall kuber og hver vandring. Reglene sto tidligere i forskrift om birøkt; fra 28. april 2022 står kravet til journalen i landdyrsporbarhetsforskriften § 13, og meldeplikten i dyrehelseforskriften. Journalen kan føres på papir eller elektronisk: loggboken kubeloggen.no har en egen fortegnelse som skrives automatisk når du flytter en kube, og som følger med i journalen.

Flytting av bier og soner

Norge er delt inn i regioner og soner etter hvilke skadegjørere som finnes hvor. I områder med varroa og trakémidd gjelder forbud mot å føre bier ut til områder som er fri for dem, og for åpen yngelråte har det vært egne restriksjonssoner der bier og utstyr ikke kan flyttes ut uten videre. Flytting innenfor samme sone er som regel enkelt, men skal noteres. Kartet endres når smitte påvises eller friskmeldes, så sjekk hos Mattilsynet før du kjøper bier fra et annet distrikt, tar med kuber på lyngtrekk eller overtar brukt utstyr. Innførsel av bier fra utlandet er strengt regulert og krever avklaring med Mattilsynet på forhånd.

Behandling mot varroa og andre midler

Bier er matproduserende dyr, og bare godkjente preparater kan brukes mot varroa og andre skadegjørere. Hvilke det er, følger av regelverket for legemidler til dyr; Direktoratet for medisinske produkter har en egen terapianbefaling for behandling av bier, og Mattilsynet og Norges Birøkterlag veileder om praksis. Midler kjøpt på reise i utlandet eller «hjemmelagde» blandinger er ikke lovlige å bruke. Følg bruksanvisningen, behandle aldri med honningkasser på, respekter tilbakeholdelsestiden før honning tas, og noter hva du brukte, når, hvor mye og i hvilke kuber. Bruk av legemidler til matproduserende dyr skal journalføres, og journalen skal kunne vises ved tilsyn. Den kan føres på papir eller i en loggbok som kubeloggen.no, som også regner ut når honningen kan høstes igjen.

Salg av honning: mat og merking

Honning er et næringsmiddel og omfattes av matloven og regelverket under den. En egen forskrift om honning bestemmer hva som kan kalles honning: et naturprodukt fra honningbier, uten tilsetninger, med krav til blant annet vanninnhold. Skal du selge, gjelder også de vanlige kravene til hygiene og til rene lokaler og utstyr, og Mattilsynet skal vite at du omsetter mat. For små birøktere som selger egen honning, er terskelen lav, men spør Mattilsynet hva som kreves for ditt omfang, og hvor grensen går mellom å selge noen glass på døra og å levere til butikk.

Etiketten skal følge matinformasjonsregelverket. I korte trekk skal den ha:

• Varebetegnelse, for eksempel «honning», «lynghonning» eller «kremhonning».
• Nettovekt i gram eller kilo.
• Holdbarhet, som regel «best før» med dato.
• Navn og adresse på den som er ansvarlig – produsenten eller pakkeriet.
• Opprinnelsesland. Honning skal alltid merkes med hvor den kommer fra.
• Et partinummer eller en dato som gjør det mulig å spore partiet.

Vær forsiktig med hva du lover. Påstander om at honning forebygger eller kurerer noe, er regulert som helsepåstander og som hovedregel ikke tillatt på et matprodukt. «Norsk honning fra Hallingdal, høstet august 2026» er både lovlig og god reklame.

Naboer, kommune og borettslag

Det finnes ingen nasjonal regel om hvor langt fra naboen en kube må stå. Det som gjelder, er naboloven: Du kan ikke påføre naboene urimelig ulempe, og stikk, bier i bassenget eller innflyging over terrassen kan bli det. Noen kommuner har egne retningslinjer for birøkt i tettbygde strøk – sjekk kommunens nettsider eller ring servicetorget. Bor du i borettslag eller sameie, må vedtektene eller styret si ja, og leier du, må utleier være med på det.

God skikk går lenger enn loven: Snakk med naboene før biene kommer, velg innflyging bort fra sti og terrasse, hold antallet kuber i en villahage lavt, gi biene vann på egen tomt, og velg fredelige bier. Husk også at dyrevelferdsloven gjelder for bier: De skal ha tilsyn, mat og stell, og du kan ikke la et samfunn sulte i hjel om vinteren fordi du mistet interessen.

Forsikring og medlemskap

Medlemskap i et lokallag under Norges Birøkterlag gir kurs, fadder og fellesskap, og det er vanlig at det følger med en ansvarsforsikring som dekker skade biene kan påføre andre. Sjekk hva som er inkludert, og hva som eventuelt må tegnes i tillegg. Kuber og utstyr kan være dekket av hus- eller innboforsikringen, men spør forsikringsselskapet i stedet for å anta. Tyveri av kuber forekommer, og et registrert bigårdsnummer og merkede kuber gjør det lettere å få dem igjen.