Ordliste for birøkt og honning

96 ord og uttrykk du møter i bøker, på kurs og i denne siden, forklart kort. Bruk nettleserens søk (Ctrl+F, eller ⌘F på Mac) for å finne et ord, eller hopp til en bokstav. Hvert ord har sin egen lenke, så du kan sende noen rett til «bitømmer».

A · B · D · E · F · H · I · K · L · M · N · O · P · R · S · T · U · V · Y · Å

A

Ammebie: Ung arbeiderbie, omtrent 3–12 dager gammel, som mater larvene med fôrsaft og dronninggelé. Se arbeidsdelingen i bisamfunnet.
Arbeiderbie: Hunnbie som ikke legger egg. Gjør alt arbeid i kuben og utenfor: rengjør, mater, bygger, vokter og henter nektar og pollen. Se bisamfunnet.
Avdekking: Å skjære eller rive av vokslokkene på forseglede honningceller før tavlen slynges. Gjøres med avdekkingsgaffel eller -kniv. Se høstedagen.
Avlegger: Et nytt, lite bifolk som lages ved å ta noen yngeltavler med bier fra et sterkt samfunn og gi dem en dronning eller la dem lage en selv. Vanlig startpakke for nybegynnere. Se kom i gang.

B

Bidans: Bevegelsesmønsteret trekkbier bruker på tavlen for å fortelle andre bier retning og avstand til mat: rundedans for det som er nært, svingedans for det som er lenger unna. Se dansespråket.
Bidress: Lys, glatt heldress eller jakke med slør som beskytter mot stikk. Sammen med hansker og støvler det første en nybegynner kjøper.
Bifolk: Ett samfunn av bier: dronning, arbeidere og om sommeren droner. Brukes om det samme som bisamfunn. Se bisamfunnet.
Bigård: Stedet der bikubene står. Alle bigårder skal registreres hos Mattilsynet. Se regler for birøkt.
Bikost: Myk børste med lange bust som brukes til å feie bier forsiktig av tavlene.
Bikube: Huset birøkteren gir biene: bunnbrett, én eller flere kasser med rammer, dekkbrett og tak. Se utstyr.
Bisamfunn: Se bifolk. Et bisamfunn har én dronning, opptil 40–60 000 arbeidere midt på sommeren og noen hundre til noen tusen droner. Se bisamfunnet.
Bisverm: En dronning med halve samfunnet som har forlatt kuben for å finne et nytt hjem. Henger som en klase i et tre mens speiderbiene leter. Se bisverm i hagen.
Bitømmer: Et brett med enveisventil som settes under honningkassene dagen før høsting. Biene kan gå ned, men ikke opp igjen, så kassene er nesten tomme for bier neste dag. Se høstedagen.
Bivoks: Voksen biene skiller ut fra kjertler på bakkroppen og bygger tavler av. Se biprodukter.
Bunnbrett: Kubens gulv. Har som regel et nett med et uttrekkbart varroainnlegg under, og flyhullet i forkant.
Byggeramme: Tom ramme, eller ramme med bare en stripe voks, som biene får bygge fritt i. De bygger mest droneceller, og fordi varroamidden foretrekker droneyngel, kan den forseglede yngelen skjæres ut med midden i. Kalles også droneramme. Se droneyngel-fjerning.

D

Dekkbrett: Brett eller plate som ligger over øverste kasse, under taket. Gir isolasjon og hindrer at biene bygger fast taket.
Drone: Hannbie. Større og bredere enn arbeiderne, uten brodd. Eneste oppgave er å pare seg med unge dronninger. Kastes ut av kuben om høsten. Se dronene.
Droneyngel: Yngel av droner. Ligger i større celler og er forseglet lenger enn arbeideryngel, og varroamidden foretrekker den. Fjerning av droneyngel er et tiltak mot varroa uten kjemi. Se varroa.
Dronning: Den ene eggleggende hunnen i samfunnet. Lever flere år, legger opptil et par tusen egg i døgnet i sesongen og holder samfunnet samlet med feromoner. Se dronningen.
Dronningcelle: Stor, avlang celle som henger loddrett, der en ny dronning vokser opp. Kalles svermecelle, omdronningscelle (ved stille dronningskifte) eller nødcelle (når dronningen plutselig er borte) etter hvorfor den er bygd.
Dronningfelle: Gitter foran flyhullet, eller et lite bur, som slipper arbeiderne gjennom, men holder dronningen igjen. Brukes en kort periode for å hindre at en sverm drar, eller for å holde dronningen ved merking og innsetting.
Dronninggelé: Proteinrik fôrsaft fra ammebienes kjertler. Alle larver får den de første dagene; dronninglarven får den hele tiden. Se biprodukter.
Dronninggitter: Gitter med spalter som arbeiderne passerer, men ikke den større dronningen. Legges mellom yngelrommet og honningkassene så det ikke blir yngel i honningen.
Dronningløs: Et samfunn uten dronning. Tegn: ingen egg, urolig og sint stemning, nødceller, og etter en tid arbeidere som legger ubefruktede egg (droneyngel i arbeiderceller).
Dyreholdjournal: Journalen alle som har bier, skal føre etter Mattilsynets krav: antall kuber, flytting av bier, vandring, og brukt kubemateriell og vokstavler som leveres eller mottas. Føres på papir eller elektronisk og tas vare på i minst fem år. Se regler for birøkt.

E

Egg: Første stadium i biens liv. Et hvitt «riskorn» på cellebunnen som klekker etter tre dager. Egg i kuben betyr at dronningen var der for under tre dager siden. Se livssyklus.
Enzymer: Proteiner biene tilsetter nektaren. Invertase spalter sukrose til glukose og fruktose, glukoseoksidase danner små mengder hydrogenperoksid som hemmer bakterier. Se fra nektar til honning.

F

Flyhull: Åpningen i kuben som biene bruker. Kan gjøres mindre om høsten og våren så samfunnet lettere kan forsvare seg.
Forseglet yngel: Yngel i celler som biene har dekket med et vokslokk. Larven spinner kokong og blir puppe under lokket. Kalles også lukket yngel. Se puppen.
Fôrdeig: Fast sukkerfôr, som en deig, som legges oppå rammene. Brukes til nødfôring når det er for kaldt for sukkerløsning.
Fôring: Å gi biene sukkerløsning eller fôrdeig: om høsten som erstatning for honningen som er høstet, om våren hvis lageret er tomt. Se innvintring.
Fôrsaft: Næringsrikt sekret som ammebiene lager i kjertler i hodet og mater larvene med. De må spise mye pollen for å lage den. Alle larver får fôrsaft de første dagene; dronninglarven får den hele larvetiden, og da kalles den dronninggelé. Se larven.

H

Honningbie: Arten Apis mellifera, den eneste bien som holdes i kuber i Norge. Se honningbien.
Honningdugg: Søt væske som bladlus og skjoldlus skiller ut når de suger plantesaft fra trær. Biene samler den i enkelte år, og honningen kalles skogshonning. Se honningtyper.
Honningkasse: Se skattekasse.
Honningmage: Et utvidbart magasin i biens bakkropp der nektaren fraktes hjem, atskilt fra tarmen. Se fra nektar til honning.
Honningtavle: Tavle der cellene er fylt med honning, i motsetning til yngeltavle. Selges også i biter som tavlehonning.

I

Innvintring: Arbeidet i august–oktober som gjør samfunnet klart for vinteren: varroabehandling, fôring, innsnevring, musesperre og sikring av tak. Se innvintring.
Inspeksjon: Å åpne kuben og gå gjennom tavlene for å se etter egg, yngel, mat, plass, svermeceller og sykdomstegn. Omtrent én gang i uka i svermetiden. Se stell gjennom sesongen og inspeksjonsskjemaet.

K

Kittvoks: Se propolis.
Kremhonning: Honning som er rørt mens den krystalliserer, slik at krystallene blir små og konsistensen jevn og smørbar. Ikke tilsatt noe. Se krystallisering.
Krystallisering: At glukosen i honningen går over i fast form. Skjer med all ren honning før eller siden, raskest i honning med mye glukose, som raps og løvetann. Se fra nektar til honning.
Kubekniv: Flatt stålverktøy, også kalt rammeløfter, som brukes til å løsne rammer og kasser biene har limt fast med propolis.
Kunstsverm: Bier ristet av tavlene i en kasse sammen med en dronning, uten tavler eller yngel. Brukes til å lage nye samfunn og ved sanering av sykdom, siden biene får bygge alt nytt. Ordet brukes også om et grep i svermekontrollen: Dronningen og flybiene blir stående på den gamle plassen i en kasse med nye tavler, mens yngelen og ungbiene flyttes. Se svermekontroll.
Kunstvoks: Tynn plate av bivoks med preget cellemønster som settes i rammen. Biene bygger cellene ut fra mønsteret, og tavlen blir rett og fin.

L

Langstroth: Et av de vanligste kubesystemene i verden, med egne rammemål. I Norge brukes både Langstroth og Norsk standard. Velg ett system og hold deg til det. Se innkjøp.
Larve: Andre stadium i biens liv, fra egget klekker til cellen forsegles. Larven vokser flere hundre ganger sin vekt på under en uke. Se larven.
Lynghonning: Honning fra røsslyng, høstet i september. Mørk, kraftig og geléaktig (tiksotrop). En norsk spesialitet. Se honningtyper.

M

Magasin: En kasse i en magasinkube: en kube som består av løse kasser som stables oppå hverandre. Yngelrommet nederst, skattekassene over.
Maursyre: Organisk syre som brukes mot varroa om sommeren, gjerne rett etter høsting. Fordamper i kuben og dreper midd også i forseglet yngel. Se behandling.
Meldeplikt: Plikten til å melde fra til Mattilsynet ved mistanke om alvorlige smittsomme bisykdommer, som åpen og lukket yngelråte. Se regler for birøkt.
Musesperre: Gitter eller list med små hull foran flyhullet, satt på om høsten så mus ikke flytter inn i den varme kuben om vinteren.

N

Nektar: Sukkerholdig væske blomstene lager for å lokke til seg pollinatorer. Råstoffet for honning. Se fra nektar til honning.
Nosema: Tarmparasitt hos bier som gir svake samfunn og tilgriset flyhull om våren. Tørr plass og friske dronninger holder den nede. Se tilsyn og sykdom.
Nødcelle: Dronningcelle som biene bygger i hast, ut fra en vanlig arbeidercelle med ung larve, når dronningen plutselig er borte. Stille dronningskifte er noe annet: Da er dronningen fortsatt i kuben.

O

Oksalsyre: Organisk syre som brukes mot varroa når samfunnet er uten yngel, vanligvis i november–desember. Virker bare på midd som sitter på biene. Se behandling.
Omdronning: At samfunnet bytter ut dronningen. Skjer stille når biene selv erstatter en gammel dronning uten å sverme (stille dronningskifte), eller når birøkteren setter inn en ny.
Orienteringsflukt: Korte flyturer unge arbeiderbier gjør foran og rundt kuben før de begynner som trekkbier. Slik lærer de seg kuben og landskapet omkring, så de finner hjem igjen. Se arbeidsdelingen i bisamfunnet.

P

Paringsflukt: Flyturen en ung dronning gjør noen dager etter klekking for å pare seg med droner i luften. Hun parer seg med mange og lagrer sæd for hele livet. Se dronningen.
Pollen: Blomstenes hannlige kjønnsceller, biens kilde til protein. Fraktes hjem som klumper på bakbeina. Se biprodukter.
Pollenfelle: Innretning ved flyhullet med hull som er så trange at pollenklumpene strykes av beina til biene på vei inn. Brukes til å høste pollen.
Pollenkurv: Glatt flate på arbeiderbienes bakbein, omkranset av stive hår. Bien børster pollen av kroppen og pakker det sammen her til klumper som bæres hjem; propolis fraktes på samme måte. Dronningen og dronene har ikke pollenkurver. Se biens kropp.
Propolis: Kittvoks: klebrig masse biene lager av harpiks fra knopper og bark, brukt til å tette sprekker og lime fast rammer. Se biprodukter.
Puppe: Tredje stadium, under vokslokket. Larven bygges om til ferdig bie. Se puppen.

R

Ramme: Treramme som holder en tavle, og som kan løftes ut av kuben. Rammemålet følger kubesystemet (Norsk standard, Langstroth).
Refraktometer: Lite instrument som måler vanninnholdet i honning. Moden honning har under 20 prosent vann, helst rundt 18. En dråpe honning legges på prismet, og du leser av vanninnholdet i okularet. Se slik bruker du refraktometeret.
Rensningsflukt: Første flytur om våren, på den første milde dagen, der biene tømmer tarmen etter vinteren. Se våren.
Røverbier: Bier som stjeler honning fra andre kuber, som regel svake samfunn. Røving utløses lett av åpen honning i bigården i trekkfrie perioder og kan ende med at det svake samfunnet dør. Se høstedagen.
Røykpuster: Beholder med belg der det ulmer i brensel. Røyken får biene til å trekke seg inn og fylle honningmagen, så de blir roligere ved inspeksjon.

S

Skattekasse: Kasse over yngelrommet der biene lagrer honning som birøkteren høster. Kalles også honningkasse eller magasin.
Skogshonning: Honning laget av honningdugg i stedet for nektar. Mørk, maltaktig, lite søt. Se honningtyper.
Slynge: Sentrifuge der avdekkede tavler snurres så honningen slynges ut mot veggen og renner ned. Tavlene blir hele og kan settes tilbake. Se slynging.
Sommerbier: Arbeidere som klekker i sesongen og lever fire til seks uker. Se vinterbier og sommerbier.
Speiderbier: Erfarne trekkbier som leter opp nye matkilder – og, når bifolket svermer, et nytt bosted. De viser de andre veien med bidans. Se bisverm og dansespråket.
Svermecelle: Dronningcelle som bygges langs nedre kant av tavlene når samfunnet forbereder sverming. Flere svermeceller med larver i betyr at bifolket forbereder sverming; svermen går gjerne når den første er forseglet. Se sverming.
Sverming: Bisamfunnets måte å formere seg på: den gamle dronningen drar med omtrent halve samfunnet, og en ny dronning tar over hjemme. Se sverming.

T

Tavle: Vokskake med sekskantede celler på begge sider, bygd i en ramme. Brukes til yngel, pollen og honning.
Tavlehonning: Honning solgt i biter av tavlen, slik biene forseglet den. Se honningtyper.
Tiksotrop: Egenskapen at lynghonning er geléaktig i ro, men blir flytende når den røres eller ristes. Derfor kan den ikke slynges på vanlig måte. Se lynghonning.
Tilbakeholdelsestid: Tiden som må gå fra et legemiddel sist ble brukt, til mat fra dyret kan høstes – hos bier honningen. Den skal sikre at maten ikke inneholder rester som kan skade den som spiser den. Tiden står i bruksanvisningen for hvert preparat og kan være null. Se hva som er lov å bruke.
Trekk: Periode da én eller noen få planter blomstrer så rikt at biene henter det meste av nektaren derfra, som løvetanntrekk, bringebærtrekk og lyngtrekk. Se blomstringskalenderen.
Trekkbie: Eldre arbeiderbie, vanligvis fra omtrent tre ukers alder, som flyr ut etter nektar, pollen, vann og propolis. Se arbeiderne.
Trekkpause: Uker uten nevneverdig blomstring, ofte i juni mellom frukttrærne og bringebær. Biene bruker av lageret, og samfunnet kan bli svermelystent. Se blomstringskalenderen.

U

Utbygd tavle: Tavle der biene allerede har bygd cellene ferdig, i motsetning til ren kunstvoks. Utbygde tavler gir samfunnet rask plass, men kan bære smitte hvis de kommer fra ukjent kilde.

V

Varroa: Midden Varroa destructor, som lever på bier og yngel, suger næring og sprer virus. Finnes i store deler av Norge og må behandles hvert år. Se varroa gjennom året.
Varroainnlegg: Plate som skyves inn under nettbunnen for å samle midd som faller av biene. Nedfallet telles for å vurdere behandling. Se telle midd.
Vaskeprøve: Metode for å telle varroa: omtrent 300 bier (rundt en desiliter) fra en yngeltavle ristes i sprit eller såpevann, og midden som løsner, telles. Se telle midd.
Vinterbier: Arbeidere som klekkes i august og september og lever i flere måneder, med større fettreserver og lite arbeid. Bærer samfunnet gjennom vinteren. Se vinterbier.
Vinterklase: Den tette klasen biene sitter i om vinteren. Biene i midten holder omtrent 20–30 grader ved å vibrere med flygemusklene, og biene bytter plass mellom ytterkant og midte. Se vinteren.
Voksmøll: Møll hvis larver spiser gamle tavler og ødelegger lagrede rammer. Lagre tavler luftig og kaldt, aldri med møllkuler. Se tilsyn og sykdom.

Y

Yngel: Samlebetegnelse for egg, larver og pupper. Et jevnt, tett yngelmønster er tegn på en god dronning. Se livssyklus.
Yngelleie: Den delen av tavlene der yngelen ligger samlet – egg, larver og pupper – med pollen og honning rundt. Biene holder yngelleiet på 34–35 °C. Et tett og jevnt yngelleie tyder på en god dronning; et hullete kan ha flere årsaker. Se slik bruker biene tavlen.
Yngelrom: Kassen eller kassene nederst i kuben der dronningen legger egg og yngelen vokser opp.
Yngelråte: Åpen og lukket yngelråte er bakteriesykdommer som dreper larver. Begge er meldepliktige, og åpen yngelråte har egne bekjempelsessoner i Norge. Se bihelse og meldeplikt.

Å

Åpen yngel: Egg og larver i celler som ennå ikke er forseglet. Se larven.

Savner du et ord? Send det til [email protected].