Ordliste for birøkt og honning

88 ord og uttrykk du møter i bøker, på kurs og i denne siden, forklart kort. Bruk nettleserens søk (Ctrl+F, eller ⌘F på Mac) for å finne et ord, eller hopp til en bokstav. Hvert ord har sin egen lenke, så du kan sende noen rett til «bitømmer».

A · B · D · E · F · H · I · K · L · M · N · O · P · R · S · T · U · V · Y · Å

A

Ammebie: Ung arbeiderbie, omtrent 3–12 dager gammel, som mater larvene med fôrsaft og dronninggelé. Se arbeidsdelingen i bisamfunnet.
Arbeiderbie: Hunnbie som ikke legger egg. Gjør alt arbeid i kuben og utenfor: rengjør, mater, bygger, vokter og henter nektar og pollen. Se bisamfunnet.
Avdekking: Å skjære eller rive av vokslokkene på forseglede honningceller før tavlen slynges. Gjøres med avdekkingsgaffel eller -kniv. Se høstedagen.
Avlegger: Et nytt, lite bifolk som lages ved å ta noen yngeltavler med bier fra et sterkt samfunn og gi dem en dronning eller la dem lage en selv. Vanlig startpakke for nybegynnere. Se kom i gang.

B

Bidans: Bevegelsesmønsteret trekkbier bruker på tavlen for å fortelle andre bier retning og avstand til mat: rundedans for det som er nært, svingedans for det som er lenger unna. Se dansespråket.
Bidress: Lys, glatt heldress eller jakke med slør som beskytter mot stikk. Sammen med hansker og støvler det første en nybegynner kjøper.
Bifolk: Ett samfunn av bier: dronning, arbeidere og om sommeren droner. Brukes om det samme som bisamfunn. Se bisamfunnet.
Bigård: Stedet der bikubene står. Alle bigårder skal registreres hos Mattilsynet. Se regler for birøkt.
Bikost: Myk børste med lange bust som brukes til å feie bier forsiktig av tavlene.
Bikube: Huset birøkteren gir biene: bunnbrett, én eller flere kasser med rammer, dekkbrett og tak. Se utstyr.
Bisamfunn: Se bifolk. Et bisamfunn har én dronning, opptil 40–60 000 arbeidere midt på sommeren og noen hundre til noen tusen droner. Se bisamfunnet.
Bisverm: En dronning med halve samfunnet som har forlatt kuben for å finne et nytt hjem. Henger som en klase i et tre mens speiderbiene leter. Se bisverm i hagen.
Bitømmer: Et brett med enveisventil som settes under honningkassene dagen før høsting. Biene kan gå ned, men ikke opp igjen, så kassene er nesten tomme for bier neste dag. Se høstedagen.
Bivoks: Voksen biene skiller ut fra kjertler på bakkroppen og bygger tavler av. Se biprodukter.
Bunnbrett: Kubens gulv. Har som regel et nett med et uttrekkbart varroainnlegg under, og flyhullet i forkant.

D

Dekkbrett: Brett eller plate som ligger over øverste kasse, under taket. Gir isolasjon og hindrer at biene bygger fast taket.
Drone: Hannbie. Større og bredere enn arbeiderne, uten brodd. Eneste oppgave er å pare seg med unge dronninger. Kastes ut av kuben om høsten. Se dronene.
Droneyngel: Yngel av droner. Ligger i større celler og er forseglet lenger enn arbeideryngel, og varroamidden foretrekker den. Fjerning av droneyngel er et tiltak mot varroa uten kjemi. Se varroa.
Dronning: Den ene eggleggende hunnen i samfunnet. Lever flere år, legger opptil et par tusen egg i døgnet i sesongen og holder samfunnet samlet med feromoner. Se dronningen.
Dronningcelle: Stor, avlang celle som henger loddrett, der en ny dronning vokser opp. Kalles svermecelle, omdronningscelle eller nødcelle etter hvorfor den er bygd.
Dronningfelle: Gitter foran flyhullet, eller et lite bur, som slipper arbeiderne gjennom, men holder dronningen igjen. Brukes en kort periode for å hindre at en sverm drar, eller for å holde dronningen ved merking og innsetting.
Dronninggelé: Proteinrik fôrsaft fra ammebienes kjertler. Alle larver får den de første dagene; dronninglarven får den hele tiden. Se biprodukter.
Dronninggitter: Gitter med spalter som arbeiderne passerer, men ikke den større dronningen. Legges mellom yngelrommet og honningkassene så det ikke blir yngel i honningen.
Dronningløs: Et samfunn uten dronning. Tegn: ingen egg, urolig og sint stemning, nødceller, og etter en tid arbeidere som legger ubefruktede egg (droneyngel i arbeiderceller).

E

Egg: Første stadium i biens liv. Et hvitt «riskorn» på cellebunnen som klekker etter tre dager. Egg i kuben betyr at dronningen var der for under tre dager siden. Se livssyklus.
Enzymer: Proteiner biene tilsetter nektaren. Invertase spalter sukrose til glukose og fruktose, glukoseoksidase danner små mengder hydrogenperoksid som hemmer bakterier. Se fra nektar til honning.

F

Flyhull: Åpningen i kuben som biene bruker. Kan gjøres mindre om høsten og våren så samfunnet lettere kan forsvare seg.
Forseglet yngel: Yngel i celler som biene har dekket med et vokslokk. Larven spinner kokong og blir puppe under lokket. Kalles også lukket yngel. Se puppen.
Fôrdeig: Fast sukkerfôr, som en deig, som legges oppå rammene. Brukes til nødfôring når det er for kaldt for sukkerløsning.
Fôring: Å gi biene sukkerløsning eller fôrdeig: om høsten som erstatning for honningen som er høstet, om våren hvis lageret er tomt. Se innvintring.

H

Honningbie: Arten Apis mellifera, den eneste bien som holdes i kuber i Norge. Se honningbien.
Honningdugg: Søt væske som bladlus og skjoldlus skiller ut når de suger plantesaft fra trær. Biene samler den i enkelte år, og honningen kalles skogshonning. Se honningtyper.
Honningkasse: Se skattekasse.
Honningmage: Et utvidbart magasin i biens bakkropp der nektaren fraktes hjem, atskilt fra tarmen. Se fra nektar til honning.
Honningtavle: Tavle der cellene er fylt med honning, i motsetning til yngeltavle. Selges også i biter som tavlehonning.

I

Innvintring: Arbeidet i august–oktober som gjør samfunnet klart for vinteren: varroabehandling, fôring, innsnevring, musesperre og sikring av tak. Se innvintring.
Inspeksjon: Å åpne kuben og gå gjennom tavlene for å se etter egg, yngel, mat, plass, svermeceller og sykdomstegn. Hver 7.–10. dag i svermetiden. Se stell gjennom sesongen og inspeksjonsskjemaet.

K

Kittvoks: Se propolis.
Kremhonning: Honning som er rørt mens den krystalliserer, slik at krystallene blir små og konsistensen jevn og smørbar. Ikke tilsatt noe. Se krystallisering.
Krystallisering: At glukosen i honningen går over i fast form. Skjer med all ren honning før eller siden, raskest i honning med mye glukose, som raps og løvetann. Se fra nektar til honning.
Kubekniv: Flatt stålverktøy, også kalt rammeløfter, som brukes til å løsne rammer og kasser biene har limt fast med propolis.
Kunstsverm: Bier ristet av tavlene i en kasse sammen med en dronning, uten tavler eller yngel. Brukes til å lage nye samfunn og ved sanering av sykdom, siden biene får bygge alt nytt.
Kunstvoks: Tynn plate av bivoks med preget cellemønster som settes i rammen. Biene bygger cellene ut fra mønsteret, og tavlen blir rett og fin.

L

Langstroth: Et av de vanligste kubesystemene i verden, med egne rammemål. I Norge brukes både Langstroth og Norsk standard. Velg ett system og hold deg til det. Se innkjøp.
Larve: Andre stadium i biens liv, fra egget klekker til cellen forsegles. Larven vokser flere hundre ganger sin vekt på under en uke. Se larven.
Lynghonning: Honning fra røsslyng, høstet i september. Mørk, kraftig og geléaktig (tiksotrop). En norsk spesialitet. Se honningtyper.

M

Magasin: En kasse i en magasinkube: en kube som består av løse kasser som stables oppå hverandre. Yngelrommet nederst, skattekassene over.
Maursyre: Organisk syre som brukes mot varroa om sommeren, gjerne rett etter høsting. Fordamper i kuben og dreper midd også i forseglet yngel. Se behandling.
Meldeplikt: Plikten til å melde fra til Mattilsynet ved mistanke om alvorlige smittsomme bisykdommer, som åpen og lukket yngelråte. Se regler for birøkt.
Musesperre: Gitter eller list med små hull foran flyhullet, satt på om høsten så mus ikke flytter inn i den varme kuben om vinteren.

N

Nektar: Sukkerholdig væske blomstene lager for å lokke til seg pollinatorer. Råstoffet for honning. Se fra nektar til honning.
Nosema: Tarmparasitt hos bier som gir svake samfunn og tilgriset flyhull om våren. Tørr plass og friske dronninger holder den nede. Se tilsyn og sykdom.
Nødcelle: Dronningcelle som biene bygger om fra en vanlig arbeidercelle med ung larve når dronningen plutselig er borte.

O

Oksalsyre: Organisk syre som brukes mot varroa når samfunnet er uten yngel, vanligvis i november–desember. Virker bare på midd som sitter på biene. Se behandling.
Omdronning: At samfunnet bytter ut dronningen. Skjer stille når biene selv erstatter en gammel dronning uten å sverme, eller når birøkteren setter inn en ny.

P

Parringsflukt: Flyturen en ung dronning gjør noen dager etter klekking for å pare seg med droner i luften. Hun parer seg med mange og lagrer sæd for hele livet. Se dronningen.
Pollen: Blomstenes hannlige kjønnsceller, biens kilde til protein. Fraktes hjem som klumper på bakbeina. Se biprodukter.
Pollenfelle: Innretning ved flyhullet med hull som er så trange at pollenklumpene strykes av beina til biene på vei inn. Brukes til å høste pollen.
Propolis: Kittvoks: klebrig masse biene lager av harpiks fra knopper og bark, brukt til å tette sprekker og lime fast rammer. Se biprodukter.
Puppe: Tredje stadium, under vokslokket. Larven bygges om til ferdig bie. Se puppen.

R

Ramme: Treramme som holder en tavle, og som kan løftes ut av kuben. Rammemålet følger kubesystemet (Norsk standard, Langstroth).
Refraktometer: Lite instrument som måler vanninnholdet i honning. Moden honning har under omtrent 18–20 prosent vann. Se høstedagen.
Rensningsflukt: Første flytur om våren, på den første milde dagen, der biene tømmer tarmen etter vinteren. Se våren.
Røverbier: Bier som stjeler honning fra andre kuber, som regel svake samfunn. Røving utløses lett av åpen honning i bigården i trekkfrie perioder og kan ende med at det svake samfunnet dør. Se høstedagen.
Røykpuster: Beholder med belg der det ulmer i brensel. Røyken får biene til å trekke seg inn og fylle honningmagen, så de blir roligere ved inspeksjon.

S

Skattekasse: Kasse over yngelrommet der biene lagrer honning som birøkteren høster. Kalles også honningkasse eller magasin.
Skogshonning: Honning laget av honningdugg i stedet for nektar. Mørk, maltaktig, lite søt. Se honningtyper.
Slynge: Sentrifuge der avdekkede tavler snurres så honningen slynges ut mot veggen og renner ned. Tavlene blir hele og kan settes tilbake. Se slynging.
Sommerbier: Arbeidere som klekker i sesongen og lever fire til seks uker. Se vinterbier og sommerbier.
Svermecelle: Dronningcelle som bygges langs nedre kant av tavlene når samfunnet forbereder sverming. Flere svermeceller i mai–juni betyr at svermen går om få dager. Se sverming.
Sverming: Bisamfunnets måte å formere seg på: den gamle dronningen drar med omtrent halve samfunnet, og en ny dronning tar over hjemme. Se sverming.

T

Tavle: Vokskake med sekskantede celler på begge sider, bygd i en ramme. Brukes til yngel, pollen og honning.
Tavlehonning: Honning solgt i biter av tavlen, slik biene forseglet den. Se honningtyper.
Tiksotrop: Egenskapen at lynghonning er geléaktig i ro, men blir flytende når den røres eller ristes. Derfor kan den ikke slynges på vanlig måte. Se lynghonning.
Trekk: Periode da én eller noen få planter blomstrer så rikt at biene henter det meste av nektaren derfra, som løvetanntrekk, bringebærtrekk og lyngtrekk. Se blomstringskalenderen.
Trekkbie: Eldre arbeiderbie, vanligvis fra omtrent tre ukers alder, som flyr ut etter nektar, pollen, vann og propolis. Se arbeiderne.
Trekkpause: Uker uten nevneverdig blomstring, ofte i juni mellom frukttrærne og bringebær. Biene bruker av lageret, og samfunnet kan bli svermelystent. Se blomstringskalenderen.

U

Utbygd tavle: Tavle der biene allerede har bygd cellene ferdig, i motsetning til ren kunstvoks. Utbygde tavler gir samfunnet rask plass, men kan bære smitte hvis de kommer fra ukjent kilde.

V

Varroa: Middens Varroa destructor, som lever på bier og yngel, suger næring og sprer virus. Finnes i store deler av Norge og må behandles hvert år. Se varroa gjennom året.
Varroainnlegg: Plate som skyves inn under nettbunnen for å samle midd som faller av biene. Nedfallet telles for å vurdere behandling. Se telle midd.
Vaskeprøve: Metode for å telle varroa: et par hundre bier fra en yngeltavle ristes i sprit eller såpevann, og midden som løsner, telles. Se telle midd.
Vinterbier: Arbeidere som klekker om høsten og lever i flere måneder, med større fettreserver og lite arbeid. Bærer samfunnet gjennom vinteren. Se vinterbier.
Vinterklase: Den tette klasen biene sitter i om vinteren. Biene i midten holder omtrent 20–30 grader ved å vibrere med flygemusklene, og biene bytter plass mellom ytterkant og midte. Se vinteren.
Voksmøll: Møll hvis larver spiser gamle tavler og ødelegger lagrede rammer. Lagre tavler luftig og kaldt, aldri med møllkuler. Se tilsyn og sykdom.

Y

Yngel: Samlebetegnelse for egg, larver og pupper. Et jevnt, tett yngelmønster er tegn på en god dronning. Se livssyklus.
Yngelrom: Kassen eller kassene nederst i kuben der dronningen legger egg og yngelen vokser opp.
Yngelråte: Åpen og lukket yngelråte er bakteriesykdommer som dreper larver. Begge er meldepliktige, og åpen yngelråte har egne bekjempelsessoner i Norge. Se bihelse og meldeplikt.

Å

Åpen yngel: Egg og larver i celler som ennå ikke er forseglet. Se larven.

Savner du et ord? Send det til [email protected].