Blomstringskalender – trekkplanter fra selje til lyng
Birøktere snakker om trekk: perioder da én eller noen få planter blomstrer så rikt at biene henter det meste av nektaren derfra. Trekkene bestemmer hvor mye honning det blir, hvordan den smaker, og når birøkteren må sette på kasser eller høste. Kalenderen under viser de viktigste trekkplantene i Norge med omtrentlige perioder for lavlandet i Sør-Norge.
Om tidspunktene
Periodene gjelder lavlandet på Østlandet, Sørlandet og i Rogaland i et normalt år. Høyere til fjells og lenger nord kommer alt to til fire uker senere, og sesongen er kortere. En kald vår kan forskyve hele kalenderen med et par uker. Blomstringen der du bor, er det bare biene og naboene som kjenner.
Kalenderen
| Plante | Omtrentlig blomstring | Gir | Betydning for honningen |
|---|---|---|---|
| Hassel | Mars–april | Pollen | Vindpollinert, men biene henter pollen på milde dager. Gir ikke honning; gir yngel. |
| Selje og andre viertrær | Slutten av mars–april | Pollen og nektar | Vårens viktigste kilde. Brukes til å bygge opp samfunnet, sjelden noe overskudd til høsting. |
| Hestehov, blåveis, krokus (hage) | Mars–april | Pollen og litt nektar | Små mengder, men verdifulle for de første flyturene. |
| Bærbusker: rips, solbær, stikkelsbær | April–mai | Nektar | Blomstrer tidlig og upåaktet. Bidrar til vårhonning i hagestrøk. |
| Løvetann | Mai | Nektar og pollen | Første trekk som kan gi overskudd. Knallgul, kraftig honning som krystalliserer svært raskt. |
| Frukttrær: kirsebær, plomme, pære, eple | Mai | Nektar og pollen | Lys, mild honning. Blomstringen er kort, og biene gjør en viktig jobb som pollinatorer. |
| Lønn | Mai | Nektar og pollen | Rikt, men kort trekk i byer og parker. Lys honning. |
| Rogn og hegg | Mai–juni | Nektar og pollen | Mest pollen og oppbygging. Sjelden egen honning. |
| Raps (åker) | Mai–juni | Nektar og pollen | Kan gi mye honning på få uker. Nesten hvit, svært mild, krystalliserer så raskt at den må høstes straks. |
| Blåbær | Mai–juni | Nektar | Viktig i skogsområder. Lys honning med rødlig skjær, mild og fin. |
| Hvitkløver | Juni–august | Nektar | Klassisk sommertrekk fra eng, beite og plen som ikke klippes. Lys, mild honning. |
| Bringebær (vill og dyrket) | Juni–juli | Nektar og pollen | Mange steder det viktigste trekket for honningbier. Lys, rund, litt fruktig honning. |
| Rødkløver | Juni–august | Nektar | Først og fremst humlemat; honningbiens tunge når sjelden ned. Litt fra gjenvekst med kortere blomsterrør. |
| Lind | Juli | Nektar | Rikt bytrekk. Lys honning med frisk, litt mentolaktig tone. Kan gi honningdugg fra bladlus i tillegg. |
| Geitrams | Juli–august | Nektar og pollen | Hogstfelt og veikanter. Nesten vannklar honning som holder seg flytende lenge. |
| Mjødurt, tistler, gullris | Juli–september | Nektar og pollen | Fyller ut mellom hovedtrekkene. Preger sjelden honningen alene. |
| Honningdugg (gran, furu, lind) | Juli–august, varierer fra år til år | Honningdugg fra bladlus | Gir skogshonning: mørk, maltaktig, lite søt. Kommer bare i enkelte år. |
| Røsslyng | Midten av august–september | Nektar og pollen | Årets siste store trekk. Lynghonning: mørk, kraftig, geléaktig. Mange flytter kubene til lyngen. |
| Eføy (kysten) | September–oktober | Nektar og pollen | Sen kilde langs kysten der eføy vokser. Sjelden honning i Norge. |
Tre trekk, tre honninger
For biene er sesongen en kjede av blomstringer. For birøkteren blir den til tre hovedperioder, og de gir hver sin honning:
- Vårtrekket (mai–begynnelsen av juni): løvetann, frukttrær, lønn, raps og blåbær. Vårhonningen er lys og mild og blir fort fast. Mange birøktere lar biene beholde den, fordi samfunnet vokser fort nå og trenger maten. Der det er raps, høstes den raskt for at den ikke skal stivne i tavlene.
- Sommertrekket (juni–juli): bringebær, hvitkløver, lind, geitrams og alt som blomstrer i eng og skogkant. Dette er den vanlige sommerhonningen, lys til gyllen, mild og blomsteraktig. Høstes i slutten av juli eller begynnelsen av august.
- Lyngtrekket (august–september): røsslyng. Lynghonningen er mørk, kraftig og geléaktig og må presses eller løsnes med spesialverktøy. Den høstes i september, tett før innvintringen.
Mellom trekkene kan det bli trekkpauser, gjerne noen uker i juni etter at frukttrærne er ferdige og før bringebær og kløver tar over. I en trekkpause bruker biene av lageret, og samfunnet kan bli urolig og svermelystent. Kalenderen hjelper birøkteren å se pausene komme.
Hva kalenderen betyr for birøkteren
- Plass før trekket, ikke etter. Honningkasser skal på når trekket begynner, slik at biene har plass til nektaren. Sett på for sent, og samfunnet svermer med halve styrken.
- Høst mellom trekkene om du vil ha sortshonning. Tar du ut sommerhonningen før lyngen blomstrer, får du to ulike honninger i stedet for én blanding.
- Flytt til trekket. Lynghonning forutsetter lyng i flyavstand, som er omtrent to–tre kilometer. Mange kjører kubene til lyngheier og fjellskråninger i august. Det krever at reglene for flytting av bier følges; se regler for birøkt.
- Les vekten. En kube på vekt, eller bare et løft bak på kuben, forteller om trekket er i gang. Kuben kan legge på seg flere kilo om dagen på et godt trekk.
- Fôr i pausene bare hvis samfunnet virkelig mangler mat. Fôring midt i et trekk gir sukkerløsning i honningen.
Hva kalenderen betyr for hagen
Det biene trenger av en hage, er ikke mest mulig blomster i juli, men noe å hente hele sesongen: selje eller andre tidlige busker i mars og april, bærbusker og frukttrær i mai, kløver og urter i juni og juli, og bergknapp, høstasters og solsikker frem til frosten. Hullene i kalenderen, særlig tidlig vår og sensommer, er der en hage kan gjøre størst forskjell, både for honningbiene og for humler og villbier som ikke har noen birøkter til å fôre dem. Konkrete plantevalg for hver måned finner du på siden om bievennlig hage.
Vil du vite mer om plantene?
Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo har laget «Blomstermeny», en søkbar oversikt over pollinatorvennlige planter med blomstringstid. Artsdatabanken har utbredelseskart for de ville artene, og Norges Birøkterlag har stoff om trekkplanter og trekkforhold i ulike landsdeler. Tidspunktene i denne kalenderen bygger på disse kildene og på vanlig erfaring blant birøktere i Sør-Norge, og de er avrundet til nærmeste halve måned.