Livssyklusen – fra egg til voksen bie

En honningbie begynner livet som et bittelite egg på bunnen av en vokscelle. Tre uker senere kryper det ut en ferdig arbeider. Hvor raskt det går, og hvor lenge bien deretter lever, avhenger av hvilken kaste hun tilhører og hvilken tid på året hun blir født.

Fullstendig forvandling

Honningbien har det som kalles fullstendig forvandling, akkurat som sommerfugler og biller. Det betyr at den går gjennom fire tydelig atskilte stadier: egg, larve, puppe og voksen. Larven ligner ikke på den voksne bien i det hele tatt; den er en hvit, beinløs «pølse» som bare spiser og vokser. Først i puppestadiet bygges kroppen om til en voksen bie med bein, vinger og øyne.

Egget

Dronningen legger ett egg i hver celle. Egget er omtrent halvannen millimeter langt, hvitt og litt bøyd, som et bitte lite riskorn, og festes stående på bunnen av cellen. Dronningen bestemmer selv om egget skal befruktes idet det legges: Et befruktet egg blir en hunn (arbeider eller dronning), et ubefruktet egg blir en drone. Cellens størrelse er signalet; i de litt større dronecellene legger hun ubefruktede egg. Eggstadiet varer tre dager for alle kastene.

Larven

Etter tre dager klekker egget til en liten larve som ligger krøllet i bunnen av cellen. Ammebiene mater larven mange ganger i timen, først med fôrsaft fra kjertlene i hodet, senere, for arbeidere og droner, med en blanding av pollen og honning. Larven vokser voldsomt og skifter hud flere ganger. En arbeiderlarve veier omtrent tusen ganger så mye etter seks dager som da den klekket.

Når larven er utvokst, forsegler arbeiderne cellen med et lokk av voks og pollen som slipper luft gjennom. Inne i cellen spinner larven en tynn kokong og går over i puppestadiet.

Puppen

I puppestadiet skjer forvandlingen. Larvens vev brytes ned og bygges opp igjen til en voksen bie. Puppen er først hvit, så får øynene farge, deretter mørkner kroppen. Til slutt gnager den ferdige bien seg gjennom vokslokket og kryper ut. Den er myk, lys og litt lodden de første timene og begynner nesten umiddelbart å rense celler.

Dager per stadium for de tre kastene

Tiden fra egg til voksen er forbausende presis, siden temperaturen i yngelleiet holdes på 34–35 grader. Tallene under er de vanlige rundetallene birøktere bruker; de kan variere med en dag eller to.

At dronningen er raskest ferdig, virker kanskje rart, siden hun er størst. Forklaringen er dronninggeléen: Den er så næringsrik at larven vokser raskere, og en dronning trenger ikke bygge opp for eksempel vokskjertler og pollenkurver. Den korte tiden har også en praktisk side: Når samfunnet mister dronningen, får det en ny på under tre uker, før arbeidsstyrken begynner å svinne.

Dronninglarven og dronninggeléen

Enhver hunnlarve som er under omtrent tre dager gammel, kan bli dronning hvis arbeiderne velger å mate den med dronninggelé (også kalt «royal jelly») gjennom hele larvetiden. Gelén lages i kjertler i ammebienes hoder. Dronningcellen bygges ut til en stor, hengende celle. Etter at dronningen har krøpet ut, går det vanligvis en ukes tid før hun er kjønnsmoden og drar på paringsflukt, og noen dager til før hun begynner å legge egg. Fra samfunnet mister en dronning til en ny dronning legger egg, går det derfor gjerne fire uker.

Hvor lenge lever en bie?

Dronningen lever lengst, vanligvis to til tre år og av og til lenger. Etter hvert avtar eggleggingen og feromonproduksjonen, og samfunnet erstatter henne ofte selv ved såkalt stille omskifting: en ny dronning ales opp mens den gamle fortsatt lever. Mange birøktere skifter dronning etter ett eller to år for å holde samfunnet sterkt.

Arbeiderne lever svært ulikt lenge etter når de blir født. En bie som klekker i juni, jobber seg gjennom oppgavene i kuben, blir trekkbie og lever i alt fem–seks uker. Vingene slites bokstavelig talt ut.

Dronene lever noen uker til et par måneder om sommeren, til de enten parer seg og dør, eller jages ut om høsten.

Vinterbier og sommerbier

Bier som klekker fra slutten av august og utover, får et helt annet liv. Det er lite yngel å stelle og lite å hente ute, og disse biene bygger i stedet opp store reserver av fett og protein i kroppen, det såkalte fettlegemet, og et lagringsprotein kalt vitellogenin. Dette gjør dem til vinterbier: De kan leve i fem–seks måneder, sitte i vinterklasen fra oktober til mars og likevel ha krefter igjen til å ale opp den første yngelen når dronningen begynner å legge egg igjen på senvinteren.

Det er altså de samme individene som holder samfunnet i live hele vinteren og setter i gang den nye sesongen. Derfor er birøkteren opptatt av at samfunnet er friskt og har lite varroamidd sensommeren: Det er da vinterbiene blir til, og skades de i larvestadiet, kan samfunnet dø ut i februar selv om det så sterkt ut i september.