Villbier og humler – og honningbien

Honningbien er én art. I Norge finnes det over to hundre andre biearter: 35 humler og et stort antall solitære bier som lever alene i sandbakker, hule stengler og dødt tre. Mange av dem er truet, og debatten om hva honningbien betyr for dem, går i både forskning og birøkterlag. Her er forskjellene, tallene og det som hjelper begge.

Over 200 arter

Ifølge Artsdatabanken er det påvist omtrent 210 biearter i Norge. Én av dem er honningbien, 35 er humler, og de resterende – rundt 175 arter – er det vi kaller villbier eller solitære bier, fordelt på seks familier. Blant dem finner du sandbier som graver ganger i bakken, murerbier som bygger celler av leire i hule rør, bladskjærerbier som klipper sirkelrunde biter av rosenblader, silkebier og maskebier som kler reiret med et silkeaktig sekret, og vepsebier som ikke bygger reir i det hele tatt, men legger egg i andre biers celler.

Omtrent halvparten av artene har reiret i bakken, en firedel i dødt tre og hule stengler, og en firedel er slike reirparasitter, «gjøkbier», som lever på bekostning av andre arter. Mange arter flyr bare noen uker i året, og noen samler pollen fra bare én planteslekt.

Humlene

Humlene er store, lodne og sosiale – men på sin egen måte. Samfunnet lever bare én sommer. Om våren kryper en befruktet dronning fram fra vinterdvalen, alene, og finner et bol, gjerne et forlatt musehull eller en tue. Hun samler pollen, legger de første eggene og ruger dem selv, som en fugl. Døtrene overtar arbeidet, og på sensommeren produserer bolet nye dronninger og hanner. Så dør alt unntatt de unge, befruktede dronningene, som overvintrer i jorda og starter alt på nytt neste år. Et humlebol rommer fra noen titalls til noen hundre individer – aldri titusener som en bikube.

Humlene flyr i kaldere, våtere og gråere vær enn honningbier, starter tidligere om morgenen og er de eneste som pollinerer godt oppe i fjellet og langt mot nord. Mange arter har lang tunge og når ned i rødkløver og revebjelle, og de kan «vibrasjonspollinere»: gripe tak i blomsten og riste pollenet løs med flygemusklene. Tomater, blåbær og tyttebær er avhengige av det. Seks av de norske humleartene er gjøkhumler, som overtar andre humlers bol.

De solitære biene

En solitær bie har ingen dronning og ingen arbeidere. Hunnen bygger reiret alene, lager en rekke celler, legger en klump pollen blandet med nektar i hver, legger ett egg oppå og forsegler. Så dør hun, som regel før avkommet er voksent. Larven spiser opp pollenklumpen, forpupper seg og overvintrer i cellen, og neste vår eller sommer kommer en ny generasjon fram – ofte innenfor noen få uker. Ingen honning, ingen forsvar av reiret, ingen sverm.

Fordi hunnen gjør alt selv, flyr hun sjelden langt. For mange arter er noen hundre meter mellom reir og mat det meste de klarer. Derfor er villbiene så sårbare for endringer i landskapet: Forsvinner sandbakken eller blomsterenga, hjelper det ikke at det blomstrer to kilometer unna.

Konkurrerer honningbien med villbiene?

Dette er den betente delen. Honningbien er et husdyr, og et bisamfunn kan hente mat i en radius på flere kilometer med titusenvis av arbeidere. Der det står mange kuber i et landskap med lite blomster, viser studier fra flere land at villbier kan få mindre mat, færre avkom og trekke seg unna de beste blomstene. Sykdommer kan også gå begge veier: Virus som deformert vinge-virus er funnet hos humler, og honningbier kan plukke opp humlenes parasitter.

Samtidig er bildet ikke svart-hvitt. I blomsterrike landskap, og der antallet kuber står i forhold til hva det finnes av mat, er effektene små eller ikke målbare, og honningbier og villbier har levd side om side i Norge i flere hundre år. Forskerne er stort sett enige om to ting: at plassering og antall betyr mer enn om det finnes honningbier eller ikke, og at det viktigste for villbiene uansett er at leveområdene ikke forsvinner. Norsk birøkt er dessuten beskjeden i omfang, og kubene står spredt.

Det ansvarlige svaret for en birøkter er derfor: Ikke sett bigården i eller inntil verneområder, sanddyner, blomsterenger og andre steder der sjeldne villbier lever. Tilpass antall kuber til det landskapet kan bære. Hold biene friske, så de ikke sprer sykdom. Og bidra til mer blomster – det hjelper alle.

Hva du kan gjøre for begge

• Blomster fra mars til september, i klynger, gjerne norske arter. Selje, løvetann, kløver, lyng. Se måned-for-måned-oversikten.
• Reirplasser. Solvendt bar sand eller jord, dødt tre, hule stengler som får stå over vinteren, et insekthotell i tørt tre.
• Ingen sprøytemidler. Verken mot insekter eller ugress.
• Slå sent og sjelden. Enger og kanter i august, ikke i juni.
• Meld inn funn. Bilder av humler og villbier kan rapporteres til Artsdatabanken, og hjelper forskerne med å følge artene.
• Er du birøkter: Velg bigårdsplass med omtanke, hold antallet moderat, behandle mot varroa.

Vanlige spørsmål

Er honningbien en villbie?

Nei. Honningbien er et husdyr som holdes av birøktere, og den er ikke truet. Når det snakkes om at «biene dør», er det som regel villbiene og humlene det handler om.

Er humler bier?

Ja. Humlene er en egen slekt av bier, med 35 arter i Norge. De er sosiale, men samfunnet lever bare én sommer.

Stikker humler og villbier?

Humlehunner kan stikke, men gjør det nesten aldri uten å bli klemt. De fleste solitære bier er så små og fredelige at brodden knapt går gjennom huden. Hannene har ikke brodd.

Hjelper det å skaffe seg en bikube for å redde biene?

En bikube gir flere honningbier, ikke flere villbier. Vil du hjelpe de truede artene, er blomster gjennom hele sesongen, reirplasser og null sprøytemidler det som teller. Birøkt er et fint hobby- og matprosjekt, men ikke et naturverntiltak i seg selv.