Varroa gjennom året: telle, behandle, vurdere

Varroamidden er honningbiens største fiende, og den finnes i det meste av landet. Den kan ikke utryddes, men den kan holdes nede – hvis birøkteren teller, behandler til rett tid og sjekker at det virket. Dette er året sett fra middens side, og hva du gjør med det. Doseringer og preparater får du fra bruksanvisningen, Mattilsynet og lokallaget, ikke herfra.

Hva varroa er

Varroa destructor er en midd på omtrent halvannen millimeter, rødbrun og flat. Den hører opprinnelig hjemme på den asiatiske honningbien, som har lært seg å leve med den, og gikk i løpet av 1900-tallet over på vår europeiske honningbie, som ikke har det. I Norge ble den påvist første gang i 1993, på Østlandet, og har siden spredt seg til store deler av Sør-Norge og Trøndelag. Noen områder er fortsatt fri, og Mattilsynet har regler som skal hindre at bier flyttes fra smittede til frie områder.

Midden formerer seg i forseglet yngel. Hunnmidden kryper ned i en yngelcelle rett før biene lukker den, legger egg, og avkommet parer seg inne i cellen. Når den unge bien kryper ut, følger flere midd med. Droneyngel er favoritten, fordi den er forseglet lengst. Utenfor cellene sitter midden på voksne bier og suger fettvev og kroppsvæske. Så lenge det er yngel i kuben, vokser bestanden i rykk – som en tommelfingerregel omtrent en dobling i måneden gjennom sesongen.

Hvorfor det er alvorlig

Skaden fra selve sugingen er bare halve problemet. Midden overfører og forsterker virus, særlig deformert vinge-virus, som gir bier med krøllete, ubrukelige vinger og kort levetid. Et samfunn med mye midd ser ofte friskt ut i juli, med mye bier og full honningkasse, og faller så sammen i september–oktober: Vinterbiene som skulle leve i seks måneder, klekker svekket og dør på noen uker. Kuben er tom før jul, med fulle matlagre.

Uten behandling dør de fleste samfunn i løpet av to–tre år. Og et samfunn som kollapser, tar naboene med seg: Bier fra en døende kube flyr feil og røves, og de tar midden med til friske samfunn i nærheten. Derfor er varroa et fellesproblem, og derfor behandler mange lokallag samtidig.

Telle midd

Tellingen er kjernen i god varroahåndtering. Den forteller om du må behandle, når, og om behandlingen virket. To metoder er vanlige:

Naturlig nedfall

Kuber med gitterbunn har et innlegg (varroabrett) under gitteret. Midd som dør eller mister taket, faller ned på innlegget. Sett inn et rent innlegg, gjerne smurt tynt med matolje så maur ikke bærer bort midden, la det ligge i tre til sju dager, tell og del på antall døgn. Resultatet er «midd per døgn». Metoden er skånsom og enkel, men upresis ved lave tall og påvirkes av hvor mye yngel som klekker.

Vaskeprøve

Omtrent 300 bier, en halv desiliter, samles fra en yngeltavle – uten dronningen – og ristes i sprit eller såpevann. Midden slipper taket og kan telles i bunnen. Antall midd delt på tre gir prosent angrep. Prøven er mer nøyaktig enn nedfall, og den er standardmetoden i mye av verden, men den koster 300 bier.

I tillegg kan du åpne droneyngel med en avdekkingsgaffel og se etter midd på de hvite puppene.

Hva tallene betyr – omtrent

Tersklene varierer mellom kilder, sesong og landsdel, så bruk dem som tommelfingerregler og spør lokallaget: Et naturlig nedfall på noen få midd per døgn midt på sommeren betyr at det er på tide å planlegge behandling; nærmere ti per døgn betyr at det haster. I vaskeprøve regnes omtrent tre prosent i juli–august som en behandlingsgrense, og over fem prosent som akutt. Om våren skal tallene være langt lavere. Norges Birøkterlag har oppdaterte anbefalinger på norbi.no.

Behandling – prinsippene

Bare godkjente preparater kan brukes, og Mattilsynet og Direktoratet for medisinske produkter har oversikten over hva som er godkjent i Norge. De vanligste virkestoffene er organiske syrer som maursyre, som trenger inn i forseglede celler og brukes etter høsting mens det ennå er varmt, og oksalsyre, som bare virker på midd som sitter på biene og derfor brukes når samfunnet er uten yngel. Det finnes også preparater basert på tymol og andre godkjente virkestoffer. Alle har sine krav til temperatur, tidspunkt og verneutstyr – syrer etser – og alle skal brukes etter bruksanvisningen, uten honningkasser på og med respekt for tilbakeholdelsestiden før neste honning. Å veksle mellom ulike midler, og å ikke bruke samme middel år etter år, reduserer faren for resistens.

Driver du lyngtrekk, kommer honningen først i september, og hovedbehandlingen må tilpasses – spør lokallaget hvordan de løser det der du bor.

Droneyngel-fjerning og andre grep uten kjemi

Fordi midden foretrekker droneyngel, kan du bruke den som felle. En byggeramme – en tom ramme eller en ramme med bare en stripe voks – settes inn i yngelrommet om våren. Biene bygger dronevoks i den, dronningen legger droneegg, og når cellene er forseglet, skjærer du ut voksen og smelter den. Gjentatt tre–fire ganger i mai og juni tar det en betydelig del av middbestanden, men det er ikke nok alene.

Andre grep bygger på at midden ikke kan formere seg uten yngel: avleggere og yngelpause med dronningen i bur, fulgt av behandling når all yngel er klekket. Slike metoder krever erfaring, og lokallaget viser hvordan.

Hva som skjer uten behandling

Noen håper at biene skal «finne ut av det selv». Det forskes og avles på bier som tåler midden bedre, men i en vanlig bigård ender ubehandlede samfunn som beskrevet over: tilsynelatende friske i juli, døde før jul, med midd spredt til naboene på veien. Å behandle er derfor en del av å drive forsvarlig birøkt. Kollapser et samfunn, må kuben stenges straks, så ikke røverbier henter både honning og midd.

Vanlige spørsmål

Kan jeg se varroamidd på biene?

En midd på ryggen av en bie er synlig som en rødbrun, flat prikk, men det meste av midden sitter skjult i forseglet yngel. Ser du midd på biene med det blotte øye, er angrepet allerede stort. Tell derfor, ikke bare se.

Må jeg behandle hvert år?

I praksis ja, i områder der varroa finnes. Middbestanden vokser gjennom hver yngelsesong, og ubehandlede samfunn dør som regel i løpet av to–tre år. Tellingene avgjør når og hvor mye.

Kan honningen bli forurenset av behandlingen?

Behandling skal gjøres uten honningkasser på, etter høsting, med godkjente midler og etter bruksanvisningen. Da holdes honningen ren. Det er en av grunnene til at hovedbehandlingen kommer etter at honningen er tatt.

Er varroa farlig for mennesker?

Nei. Varroamidden lever bare på honningbier og kan verken bite mennesker eller smitte husdyr. Honning fra behandlede bier er trygg når reglene følges.