Innvintring og vinterfôr: slik gjør du bifolket klart for vinteren

Neste års honning avgjøres om høsten. Vinterbiene som klekkes i august og september, skal holde bifolket i live til april, og de trenger en dronning som legger, lite varroa, nok mat og en tørr kube. Her er rekkefølgen, mengdene og det du bør la være.

Når begynner innvintringen?

Innvintringen begynner den dagen du tar av siste honningkasse. For de fleste er det i august. Har du bier på lyngtrekk, blir det senere, og da haster det mer. Poenget er at alt du gjør om høsten, skal være ferdig mens det ennå er varmt nok til at biene kan arbeide med fôret – og mens bifolket fortsatt fostrer yngel.

Vinterbiene er nemlig ikke de samme biene som samlet honningen. En sommerbie lever noen uker. Biene som klekkes på sensommeren og høsten, har større fettreserver og kan leve til april. Det er de som skal holde klasen varm gjennom vinteren og fø opp den første yngelen i mars. Jo bedre kår de vokser opp under, desto sterkere står bifolket til våren.

Datoene flytter seg med landsdel, høyde over havet og år. Lokallaget ditt vet hva som er vanlig der du bor.

Vurder bifolket før du fôrer

Ikke alle bifolk bør vintres inn som de er. Gå gjennom hver kube og spør:

• Er det egg og yngel i flere aldre? Uten en leggende dronning nå blir det ingen vinterbier. Se dronningløst bifolk.
• Dekker biene tavlene? Et lite bifolk klarer ikke å holde varmen i et stort rom. Ta ut tavler det ikke dekker, eller slå to svake bifolk sammen til ett som overlever. Se slå sammen to bifolk.
• Ser yngelen frisk ut? Er du i tvil, les Noe er galt i kuben før du flytter tavler mellom kuber.
• Hvor mye mat har de selv? Det bestemmer hvor mye du må gi.

Det er bedre å vintre inn fire sterke bifolk enn seks, der to er svake. De svake bruker like mye fôr og utstyr, og de er de første som røves og de første som dør.

Vinterfôret

Når du har høstet honningen, har du tatt vinterlageret. Det må du gi tilbake.

Hva du fôrer med

• Sukkerløsning av vanlig hvitt sukker og vann. Til høstfôring er det vanlig å bruke en sterk løsning, tre deler sukker til to deler vann etter vekt – for eksempel 10 kilo sukker i 6,7 liter vann. Biene trenger da lite arbeid for å tørke den ned.
• Ferdig flytende bifôr fra birøkterhandelen. Det er dyrere, men sparer deg for blandingen, og holder seg godt.
• Fôrdeig er først og fremst nødfôr sent på vinteren og tidlig på våren, ikke hovedfôret.

Bruk varmt vann når du blander, og rør til alt sukkeret er løst opp. Brunt sukker, råsukker og sirup hører ikke hjemme i bikuben: De inneholder stoffer biene ikke tåler godt når de sitter inne i månedsvis.

Fôr aldri med honning fra andre. Egen honning fra friske kuber kan du gi biene. Honning fra andre bigårder eller fra butikken er det ikke lov å fôre med, fordi den kan bære smitte av yngelråte.

Hvor mye

Behovet avhenger av hvor stort bifolket er, hvor lang vinteren er hos deg, og hvor mye honning som står igjen. En mye brukt tommelfingerregel blant norske birøktere er omkring to kilo sukker for hver tavle bifolket vintres inn på, og noe mer når biene sitter på nybygde tavler. Et bifolk på ti tavler ender da på rundt tjue kilo sukker. Langs kysten i sør holder det ofte med mindre, mens fjellbygder og Nord-Norge trenger mer. Spør lokallaget hva som er vanlig hos dere, og følg rådene fra Norges Birøkterlag.

Vil du slippe hoderegningen, regner kalkulatoren på kubeloggen.no ut hvor mye vann du trenger til en gitt mengde sukker, og hvor mye fôr det blir til alle kubene dine. Den er gratis og krever ikke innlogging. Har du seks bifolk eller flere, kan du få tilbake sukkeravgiften – ta vare på kvitteringene.

Slik fôrer du

• Begynn tidlig. Biene må ha tid og varme til å ta ned fôret, tørke det og forsegle det. Fôr som gis for sent, blir stående uforseglet og kan gi fukt og gjæring.
• Gi store porsjoner i en fôrkasse (også kalt fôrkar) eller fôrballong over tavlene. Små skvetter over lang tid stimulerer til yngel i stedet for lagring.
• Fôr om kvelden, og fôr alle kubene i bigården samtidig. Søl ikke. Slik unngår du røving.
• Sjekk at det går ned. Tar et bifolk ikke fôret, er noe galt: for kaldt, for svakt, eller ingen dronning.

Lynghonning og honningdugg som vinterfôr

Honning fra røsslyng og honningdugg fra skogen inneholder mer ufordøyelige stoffer enn sukkerfôr. I strøk med lange vintre uten flygedager kan det gi bukløp. Mange birøktere tar derfor ut det meste av lynghonningen og erstatter den med sukkerfôr. Har du bier på lyng for første gang, er det verdt å høre hva de erfarne i området gjør.

Varroa: to anledninger om høsten

Varroamidden formerer seg i yngelen, og midd som skader vinterbiene, er det som tar livet av bifolk i løpet av vinteren. Høsten gir to anledninger:

1. Rett etter siste høsting teller du midd. Er trykket høyt, venter du ikke til jul. Da trengs et tiltak som virker mens det fortsatt er yngel i kuben.
2. Sent på høsten, når bifolket er yngelfritt, sitter all midden på biene. Det er da oksalsyre virker best, og dette er hovedbehandlingen for de fleste.

Hvilke preparater som er lov å bruke, og hvordan du går fram, står i Varroa gjennom året. Bruk bare legemidler som er godkjent til bier, og følg pakningsvedlegget.

Kuben: tørt, tett tak og fri flyåpning

Bier tåler kulde godt. Det de ikke tåler, er fukt og trekk tvers gjennom klasen.

• Musegitter på flyåpningen før nattefrosten kommer. En mus i kuben ødelegger tavler og uroer bifolket hele vinteren. Åpningen skal være så lav at en mus ikke kommer inn, men høy nok til at biene passerer og kan dra ut døde bier – ferdige musegitter har hull eller spalte på rundt 8 millimeter. Små mus og spissmus kan iblant presse seg gjennom likevel, så se etter gnag og musemøkk om våren.
• Kuber av isopor. Mus kan gnage seg gjennom myk kant rundt flyåpningen. Et gitter av metall som dekker litt utenfor selve åpningen, er tryggere enn en list av plast.
• Liten flyåpning. Om vinteren holder det med noen få centimeters bredde – mer for et sterkt bifolk, mindre for et svakt. Har kuben åpen nettingbunn, er det bunnen som står for luftingen.
• Lufting. Biene puster ut mye fukt i løpet av vinteren. Åpen nettingbunn eller annen lufting slipper den ut. Følg anbefalingen for kubetypen din.
• Helling og tak. La kuben helle svakt forover så kondens renner ut, og legg en stein eller en stropp på taket.
• Riktig rom. Bifolket skal sitte samlet, med mat over og ved siden av seg. Tomme kasser tas bort.
• Le og ro. Beskytt mot vind, og mot hakkespett og mår der det er et problem. Greiner som slår mot kuben, fjernes.
• Plasseringen. Høsten er siste sjanse til å rette på en dårlig plass: flyåpningen bør vende mot sør eller sørøst og bort fra vinden, kuben skal stå tørt og opp fra bakken, og ikke i et søkk der kald luft blir liggende. Mer om dette under Velg bigårdsplass.

Vinteren: la dem være

Fra innvintringen er ferdig til vidjene blomstrer, er det beste du kan gjøre, å la kuben stå i fred. Hver gang klasen forstyrres, bruker biene energi og mat.

• Snø er ikke farlig. Løs snø isolerer og slipper luft gjennom, så kubene kan gjerne snø helt ned – du trenger ikke måke dem fri. Se innom etter storm, mildvær og regn på snø: det er is og skare over flyåpningen som stenger for luften, ikke snøen. Sjekk samtidig at døde bier ikke har tettet åpningen fra innsiden, særlig på kuber med tett bunn.
• Mus liker snø. De går i ganger under snøen og når flyåpningen uten å bli sett. Musegitteret er derfor ekstra viktig på kuber som snør ned.
• Sol på snø utpå senvinteren. Lyse dager i februar og mars lokker biene ut, og lyset fra snøen forvirrer dem – de lander på snøen og stivner av kulde. Sett et brett eller en planke på skrå foran flyåpningen, så den ligger i skygge uten å være stengt.
• Løft kuben forsiktig bak utpå senvinteren og kjenn på vekten. Er den påfallende lett, gir du fôrdeig rett over klasen.
• Bruk vinteren til å rense og reparere utstyr, smelte om voks og planlegge neste sesong.

Flest bifolk dør ikke midt på vinteren, men i mars og april. Da har de begynt med yngel og bruker mye mat, samtidig som været kan stenge dem inne. En kontroll av vekten i mars redder flere bifolk enn noe annet du gjør på den tiden av året.

Skriv ned hva hver kube fikk

Noter per kube hvor mange tavler bifolket ble vintret inn på, hvor mye fôr det fikk og når, dronningens alder, og hva du gjorde mot varroa. Til våren ser du hvilke bifolk som kom godt ut, og etter et par år vet du hvor mye fôr som trengs akkurat hos deg. I loggboken kubeloggen.no fører du fôring og behandling per kube, og bruk av legemidler kommer med i journalen.

Vanlige spørsmål

Når skal biene fôres til vinteren?

Så snart siste honning er tatt av, for de fleste i august og september. Biene må ha tid og varme til å ta ned fôret og forsegle det. Etter lyngtrekk haster det ekstra.

Hvor mye sukker trenger en kube til vinteren?

Det varierer med bifolkets størrelse og hvor du bor. En mye brukt tommelfingerregel er omkring to kilo sukker per tavle bifolket vintres inn på. Et bifolk på ti tavler trenger da rundt 20 kilo, og fire slike kuber rundt 80 kilo. Spør lokallaget hva som er vanlig hos dere.

Kan jeg fôre biene med honning?

Bare med din egen honning fra friske kuber. Det er ikke lov å fôre med honning fra andre bigårder eller fra butikken, fordi den kan inneholde smitte av yngelråte.

Bør kubene isoleres om vinteren?

Bier tåler kulde godt, men ikke fukt. Sørg for et tett tak, lufting som slipper ut fukten, liten flyåpning med musegitter og et rom som passer til bifolkets størrelse. Følg rådene for kubetypen din.