Birøkt gjennom året

Bienes år følger blomstringen, og birøkterens arbeid følger biene. Om våren handler alt om å komme godt i gang, om sommeren om plass og honning, om høsten om å gjøre samfunnet klart for vinteren. Her er en oversikt, slik det vanligvis ser ut i Norge.

Året i grove trekk

Tidspunktene under gjelder for lavlandet i Sør-Norge. Lenger nord og høyere til fjells skjer alt noen uker senere, og hvert år er forskjellig. Erfarne birøktere ser mer på biene og blomstringen enn på kalenderen.

Vår: rens og vekst

Mars

På den første milde dagen med noen plussgrader og sol flyr biene ut på rensningsflukt. De har holdt avføringen i seg hele vinteren, og nå tømmer de tarmen utenfor kuben. Snøen rundt kubene får gule flekker. Birøkteren ser at samfunnet lever, hører etter aktivitet og løfter forsiktig på kuben for å kjenne om det er mat igjen. Dronningen har allerede begynt å legge egg i liten skala.

April

Når temperaturen passerer 12–15 grader, gjør birøkteren den første ordentlige inspeksjonen: Finnes det dronning og yngel? Hvor mye fôr er igjen? Bunnbrettet byttes eller rengjøres for døde bier og avfall fra vinteren, og samfunnet får bare så mye plass som det klarer å holde varmt. Selje og andre tidlige pil-arter gir det første pollenet, som er avgjørende for yngelproduksjonen. Trenger samfunnet mat, får det sukkerdeig eller sirup.

Mai

Nå vokser samfunnet raskt. Løvetann, frukttrær og bærbusker blomstrer, og birøkteren setter på flere kasser etter hvert som biene fyller tavlene. Trangbodde samfunn begynner å planlegge sverming, så det gjelder å ligge i forkant med plass og å sjekke etter dronningceller hver uke eller så. Mange birøktere bruker mai til å lage avleggere: små nye samfunn med en ung dronning.

Sommer: trekk, sverming og slynging

Juni

Svermetiden. Birøkteren kontrollerer samfunnene jevnlig, fjerner dronningceller eller deler samfunn på en kontrollert måte. Bringebær, kløver og geitrams begynner å gi nektar, og honningkassene fylles. Det er også tiden for dronningavl for dem som driver med det.

Juli

Hovedtrekket. Med bra vær kan et samfunn legge på seg flere kilo om dagen. Birøkteren setter på flere kasser og sørger for at biene har plass til å tørke nektaren. Mot slutten av måneden eller tidlig i august tas sommerhonningen ut når tavlene er forseglet.

August

Sommerhonningen slynges, siles og tappes. Birøktere som skal ha lynghonning, flytter kubene til lyngtrekket rundt midten av august, gjerne om natten mens biene er inne. Andre begynner innvintringen: Første varroabehandling, ofte med maursyre, gjøres nå mens det fortsatt er varmt, slik at vinterbiene som klekker i september, vokser opp uten unødig mye midd.

Høst: innvintring

September

Lynghonningen høstes i slutten av måneden. Etter at honningen er tatt ut, må biene få nytt vinterfôr til erstatning: Hvert samfunn får sukkerløsning i mengder som svarer til omtrent 15–20 kilo sukker, som biene lagrer i tavlene som «kunsthonning». Fôringen bør være ferdig mens det fortsatt er varmt nok til at biene får tørket løsningen ned. Kubene innsnevres til det antallet tavler biene dekker.

Oktober

Musegitter settes foran flyhullet, kuber sikres mot vind, og det siste av fôret sjekkes. Samfunnene er nå i vinterstilling og skal helst ikke åpnes mer.

November–desember

Når samfunnet er uten yngel, oftest i november eller desember, gjøres den andre varroabehandlingen, vanligvis med oksalsyre som dryppes over biene. Uten yngel sitter all midden på biene, og behandlingen virker best. Ellers er dette tiden for å smelte voks, reparere rammer, bygge nytt utstyr og planlegge neste sesong.

Vinter: ro

Januar–februar

Biene sitter i vinterklasen, og birøkteren lar dem være i fred. Det eneste som gjøres, er å se til at flyhullet ikke er tettet av snø eller is, at kuben står støtt, og at ingen dyr har vært på ferde. Ved å løfte kuben bak kan man kjenne om det fortsatt er tyngde av fôr. På sennvinteren, gjerne i februar, begynner dronningen så smått å legge egg igjen, og forbruket av fôr øker.

Utstyr, kort fortalt

• Kube – kasser i tre eller isolerende plast, som stables etter behov. I Norge er «Norsk standard» og Langstroth vanlige mål.
• Rammer med voksplater – biene bygger tavlene ut fra en tynn plate av bivoks med sekskantmønster.
• Bidrakt, hansker og slør – beskyttelse mot stikk.
• Røykpuster – litt røyk gjør biene rolige og lettere å arbeide med.
• Kubekniv – til å løsne rammer og skrape voks.
• Slynge, sil og tappekar – til høsting. Kan ofte lånes eller leies gjennom lokallaget de første årene.
• Fôringsutstyr og midler til varroabehandling.

Hvem kan begynne med bier?

De fleste kan det, også i byer og tettbygde strøk, så lenge kubene står slik at de ikke plager naboer. To–tre samfunn er en vanlig start. Det anbefales sterkt å gå et nybegynnerkurs: Norges Birøkterlag har lokallag over hele landet som holder kurs hver vinter og vår, og der får du en erfaren birøkter å spørre. Bier og utstyr kjøpes gjerne gjennom lokallaget.

Alle som holder bier i Norge, skal registrere bigården hos Mattilsynet, og det gjelder regler for flytting av bier og for varsling av smittsomme sykdommer som yngelråte. Innenfor verneområdet for brun bie er det bare tillatt å holde brun bie. Regelverket finnes hos Mattilsynet.

Birøkt krever ikke mye tid, men den krever tid til riktig tid: noen timer i uken i svermetiden, noen lange dager rundt slyngingen, og nesten ingenting om vinteren. Belønningen er egen honning, bedre pollinering i hagen og et innblikk i et samfunn som er ganske ulikt vårt eget.