Kom i gang med birøkt – steg for steg

Dette er en plan for det første året som birøkter, fra høsten før du har bier til de er innvintret. Den er et kart, ikke en fasit – forholdene varierer fra Lindesnes til Alta, og det viktigste rådet står først: gå på kurs og bli kjent med et lokallag. Der får du svar som gjelder der du bor.

Tidslinjen i korte trekk

1. Høst og vinter året førNybegynnerkurs, medlemskap i lokallag, fadder, valg av plass, prat med naboene.
2. Vinter og tidlig vårKjøp utstyr, sett sammen kuber og rammer, registrer bigården hos Mattilsynet, bestill bifolk.
3. AprilSett opp bigården: stativ, underlag, forankring.
4. Mai–juniHent bifolket. Første inspeksjoner. Følg med på plass og svermetegn.
5. Juli–augustHovedtrekk, kasser på, høsting av sommerhonning. Første varroabehandling.
6. September–oktoberInnvintring: fôring, musesperre, sikring av tak.
7. November–februarOksalsyre i yngelfri periode. Ro. Planlegging av år to.

Vil du ha fasene på papir? Sjekkliste for nybegynnere (PDF, 2 sider) har alle punktene under som avkrysningsliste. Flere hjelpemidler på Last ned.

Fase 1: Før du kjøper noe (høst og vinter året før)

Begynn med folk, ikke med utstyr. Norges Birøkterlag har lokallag over hele landet, og de fleste holder nybegynnerkurs vinter eller vår. Der treffer du birøktere som vet hvilke trekk som finnes der du bor, når svermetiden kommer, og hvem som selger bifolk. Meld deg inn samtidig, og spør om en fadder – en erfaren birøkter som følger deg gjennom første sesong. Én telefon når kuben er full av dronningceller, er verdt mer enn tre bøker.

Er det plass til bier der du bor?

Bier kan holdes på landet, i hager og i byer, men ikke overalt. Sjekk vedtekter i borettslag og sameie, og leieavtalen om du leier. Snakk med naboene før biene kommer, ikke etter. Kjent allergi mot bistikk i husstanden eller nabolaget må tas på alvor. Du kommer selv til å bli stukket; de fleste får bare lokal hevelse, men er du usikker, spør fastlegen først.

Velg bigårdsplass

Plassen bestemmer mer enn du tror: hvor tidlig biene kommer i gang om våren, hvor tørt de står om vinteren, og hvor godt naboskapet blir. Den er også vanskelig å bytte – en kube kan ikke flyttes noen meter uten at flybiene drar tilbake til den gamle plassen.

Sol, le og tørt

• Flyåpningen mot sør eller sørøst om du kan. Morgensol på åpningen får biene tidlig ut, og kuben tørker fortere opp etter regn og natt. Lett skygge midt på dagen om sommeren er et pluss.
• Le for vind – hekk, vegg eller skogkant bak og på værsiden av kubene. Vind rett inn i flyåpningen kjøler bifolket hele vinteren.
• Ikke i en kuldegrop. Kald og rå luft samler seg i søkk og langs bekker. Velg heller en slak helling eller en liten forhøyning, der kulda renner unna.
• Tørr grunn som ikke blir myr om våren, og ikke rett under trær som drypper, eller tak der snø og is raser ned.
• Opp fra bakken. Et stativ eller en pall på 20–40 centimeter holder bunnen tørr, gjør det tyngre for mus og gir deg bedre arbeidsstilling. La kuben helle svakt forover så regn og kondens renner ut.

Naboer og folk

• Innflyging bort fra naboer, stier, terrasser og lekeplasser. Biene flyr i rett linje ut fra kuben de første meterne.
• Tving flybanen opp. En hekk, et plankegjerde eller et nett på to meter et par meter foran kubene får biene til å stige over hodehøyde med én gang. Det er det enkleste grepet du har i en hage.
• Vann på egen tomt fra første dag, for eksempel et fuglebad med steiner i. Biene venner seg til én drikkeplass, og har de først valgt naboens basseng, er de vanskelige å flytte.
• Ute av syne er ofte best. Kuber som ikke synes fra veien, får stå i fred.

Mat i flyavstand – og hvor tett det kan stå

• Biene henter det meste innenfor to–tre kilometer. Se etter selje og løvetann om våren, bringebær, kløver og lind om sommeren og lyng på sensommeren. Blomstringskalenderen viser hva som gir trekk når.
• Antall bifolk må stå i forhold til trekket. Det finnes ingen fast grense, men for mange bifolk på ett sted gir mindre honning på hvert, mer røving og lettere smitte. Stå det alt bigårder i nærheten, spør lokallaget hvor mye plassen tåler.
• Avstand til andre bigårder betyr noe for helsen. Varroa og andre sykdommer følger bier som flyr feil og røver, og ved utbrudd av lukket yngelråte får bigårder i minst tre kilometers omkrets restriksjoner. Lokallaget vet hvor de andre står.
• Ta hensyn til villbiene. I blomsterfattige områder og nær sårbare naturtyper bør det være få kuber. Les mer under Villbier og humler.

Praktisk

• Tilgang med bil eller trillebår. Fulle honningkasser veier gjerne 20–30 kilo.
• Plass til å jobbe. Minst en halv meter mellom kubene, og rom til å stå bak eller ved siden av – aldri i flybanen.
• Hjelp biene å finne riktig kube. Står mange like kuber på rekke, flyr biene feil. Litt ulik retning på flyåpningene, ulike farger eller et merke over åpningen hjelper.
• Tenk vinter med én gang. Plassen skal også tåle storm, snøras og måneder uten tilsyn. Se Innvintring.

Registrering hos Mattilsynet

Alle som holder bier i Norge, skal registrere seg og bigårdsplassen i Mattilsynets skjematjeneste, også med én kube i hagen. Du har meldeplikt ved mistanke om smittsomme bisykdommer, og det finnes egne regler for flytting av bier og brukt utstyr mellom soner med og uten åpen yngelråte eller varroa. Reglene endres, så les det som gjelder nå hos Mattilsynet, og spør lokallaget om ditt område.

Fase 2: Innkjøp i riktig rekkefølge

Kjøp i den rekkefølgen du trenger tingene, og kjøp lite – etter første sesong vet du hva du savner. Prisene er grove anslag for nytt utstyr og varierer mye. Kjøp aldri brukte kuber, rammer eller voks uten å vite hvor de kommer fra; smitte kan ligge i gammel voks i årevis.

Med to bifolk, nytt grunnutstyr og lånt slynge havner de fleste mellom omtrent 10 000 og 20 000 kroner det første året. Det varierer med kubemateriale, brukt utstyr og hva lokallaget tilbyr nybegynnere. Fra år to er kostnadene små.

Maling og farge på kubene

Det finnes ingen regel om hvilken farge en bikube skal ha. Det som finnes, er god praksis – og den handler mest om å holde maling unna biene og honningen.

• Bare utsiden. Innsiden av kassene, rammene og alt som er i kontakt med bier, voks og honning skal være ubehandlet. Biene kitter og polerer innsiden selv.
• Trekuber tåler vannbasert utendørsmaling eller beis, eller linolje. La dem tørke og lufte godt, helst noen uker, før biene flytter inn.
• Ikke bruk treimpregnering med sopp- og insektmidler. Det som dreper insekter i treverk, er giftig for bier. Les etiketten, og styr unna produkter som lover vern mot insekter.
• Kuber av isopor må males utvendig, ellers brytes de ned av sollys. Bruk vannbasert maling – løsemidler løser opp isoporen.
• Biene ser blått, gult og hvitt godt, men ikke rødt. Ulike farger eller et merke over flyåpningen hjelper dem å finne riktig kube når flere står på rekke.
• Lyst eller mørkt? Lyse kuber holder seg kjøligere i sommersola, mørke varmes fortere opp om våren. Dempet grønt og brunt gjør kubene mindre synlige for naboer og forbipasserende.

Driver du økologisk, er kravene strengere: Kubene skal hovedsakelig være av naturlige materialer, og det som er i kontakt med honningen, skal være naturlig materiale, for eksempel tre. Se Mattilsynets veileder om bikuber og materialer i økologisk birøkt.

Om bifolket: Kjøp aldri bier med ukjent helsestatus, og hent dem aldri på tvers av soner uten å ha sjekket at det er tillatt. En avlegger fra en birøkter i lokallaget, med ung dronning og tavler du har sett, er den tryggeste starten.

Fase 3: Oppsett av bigården (vår)

Gjør plassen ferdig før biene kommer. Kubene skal stå på et stativ eller underlag i kubehøyde, omtrent 40–50 cm over bakken: det holder bunnen tørr, sparer ryggen og holder gress og mus unna flyhullet. Paller, betongblokker med planker eller ferdige stativ fungerer, i vater og gjerne med et lite fall fremover så regnvann renner ut.

Vend flyhullet mot sør eller sørøst om du kan, og bort fra der folk ferdes. Minst en halv meter mellom kubene gjør at du kan jobbe fra siden og biene finner riktig kube. Forankre taket med en stein eller stropp – vinterstormer løfter tak. Sett ut vann fra dag én, og vurder et skilt med telefonnummer, så noen kan nå deg om en sverm henger i et tre.

Fase 4: Henting og innsetting av bifolket

Bifolk og avleggere leveres vanligvis i mai eller juni. Hent om kvelden eller tidlig om morgenen, når alle biene er hjemme. Selgeren stenger flyhullet, og du kjører med kassen sikret, i skyggen og med god luft – aldri i et lukket bagasjerom i sol. Bier tåler kulde bedre enn varme.

1. Sett kassen på plassen, i den retningen den skal stå, og åpne flyhullet. La biene orientere seg til neste dag.
2. Flytt rammene over i din egen kube i samme rekkefølge, med yngelrammene i midten, og fyll opp med voksrammer eller utbygde tavler på sidene.
3. Se raskt etter egg (bittesmå, hvite «riskorn» på cellebunnen). Ser du egg, er dronningen der. Ikke let etter henne nå.
4. Gi sukkerløsning hvis samfunnet er lite og været dårlig. Er det godt trekk, trengs det vanligvis ikke.
5. Lukk kuben og la dem være i fred i omtrent en uke – den vanskeligste instruksen for alle nybegynnere.

Fase 5: Stell gjennom første sesong

Hvor ofte skal du åpne kuben? Omtrent én gang i uka i svermetiden, som i det meste av landet varer fra slutten av mai til ut i juli, og sjelden ellers. Dronningceller forsegles omtrent åtte dager etter egglegging, så ser du innom hver uke, rekker du å gjøre noe før svermen går. Fra oktober skal kuben helst ikke åpnes. Velg en varm, vindstille dag midt på dagen – aldri i regn, kulde eller like før tordenvær.

Slik åpner du kuben

1. Et par puff røyk i innflyvningen – biene roer seg.
2. Løft lokket sakte, uten å dunke.
3. Løsne rammen med kubekniven og løft den rett opp – over kuben, så dronningen ikke faller på bakken.
4. Se etter egg og yngel – da er dronningen der.
5. Sett rammen tilbake samme vei, og lukk rolig. Regn med fra ti minutter til en halvtime per kube.

Kasser og svermeforebygging

Når øverste kasse er nesten full av bier, setter du en ny kasse oppå. Dronninggitter mellom yngelrom og honningkasser er valgfritt, men gjør høstingen enklere. Det viktigste svermeforebyggende tiltaket er plass i tide; ung dronning, ventilasjon og deling av et samfunn som har begynt på svermeceller, er de neste. Hvordan du deler, viser fadderen deg.

Fase 6: Tilsyn og sykdom

Du trenger ikke kunne alt om bisykdommer første året, men du bør kjenne fire ting og vite hvem du skal ringe.

• Varroa er en midd som lever på biene og yngelen og sprer virus. Den finnes i store deler av landet og må behandles hvert år. Tell midd som nedfall på varroainnlegget over noen dager, eller med en vaskeprøve der bier fra en yngeltavle ristes i sprit eller såpevann. Lokallaget viser deg hvordan, og hvilke tall som betyr behandling.
• Åpen yngelråte er en bakteriesykdom som dreper larver før forsegling. Den er meldepliktig og har egne bekjempelsessoner. Misfargede, slappe larver i et hullete yngelmønster skal du reagere på.
• Nosema er en tarmparasitt som gir svake samfunn og tilgriset flyhull om våren. Tørr plass og friske dronninger holder den i sjakk.
• Voksmøll ødelegger lagrede tavler. Lagre dem luftig og kaldt, aldri med møllkuler.

Ved mistanke: Ikke flytt bier eller utstyr, ikke bytt rammer mellom kuber, og kontakt fadderen eller lokallaget samme dag. Ved mistanke om meldepliktig sykdom skal Mattilsynet varsles. Det er ingen skam å be om et blikk på en tavle du er usikker på.

Fase 7: Høstedagen, steg for steg

Første året får du kanskje lite honning – en avlegger bruker sesongen på å vokse. Honningen er moden når biene har forseglet omtrent to tredjedeler til tre fjerdedeler av cellene, og et refraktometer viser under 20 % vann, helst rundt 18; våtere honning kan gjære i glasset. Velg en rolig dag, tidlig, og ta gjerne av honningkassene kvelden før med bitømmer (et brett som slipper bier ned, men ikke opp). Ta bare rammer uten yngel, og la biene beholde nok selv.

1. Høst bare rammer som er minst ⅔ forseglet.
2. Børst biene av, og legg rammene i en lukket kasse. Hold alt lukket – lukten av åpen honning tiltrekker røverbier, og et røveri kan ende i massedød.
3. Avdekk cellene med gaffel eller kniv, over et kar som samler voksen. Rommet skal være rent, varmt og fritt for bier.
4. Slyng rammene – start forsiktig, snu dem og slyng andre siden. Tunge tavler sprekker om du starter for hardt.
5. Sil honningen gjennom dobbel sil ned i et spann med tappekran.
6. La den stå et døgn eller to til luft og voksrester har steget, tapp på rene glass og sett etikett. Ved salg setter Mattilsynet krav til merking – vanligvis varebetegnelse, nettovekt, holdbarhet, produsentens navn og adresse og opprinnelsesland. Slyngerommet skal meldes til Mattilsynet og salget registreres – sjekk gjeldende regler.

Rydd med en gang, og sett de slyngede tavlene tilbake til biene om kvelden; de slikker dem rene på et døgn. Lynghonning er geléaktig og lar seg ikke slynge, men må løsnes med spesialverktøy eller presses – første året er det klokt å se hvordan andre gjør det.

Fase 8: Innvintring og vinter

Innvintringen avgjør om biene overlever, og den begynner i august og september. Vinterbiene klekkes i august og september og må vokse opp med lite midd og rikelig med mat. Behandle derfor mot varroa rett etter høsting, med et godkjent middel etter bruksanvisningen. Vanlig fôrmengde er 15–20 kg sukker per bifolk, avhengig av kubetype, samfunnets størrelse og vinterens lengde – sjekk med lokallaget, og bli ferdig mens det er varmt nok til at biene får tørket løsningen.

1. Ta av honningkassene i august–september, og snevre samfunnet inn til rammene biene dekker.
2. Fôr med sukkerløsning til biene har nok for vinteren – store porsjoner om kvelden.
3. Sett på musesperre og sikre taket mot vind. La litt ventilasjon i toppen slippe fuktighet ut; fukt tar livet av flere vintersamfunn enn kulde.
4. La dem være i fred – sjekk bare at innflyvningen er fri.

Gjennom vinteren lytter du ved kubeveggen (en svak summing betyr at klasen lever), ser til at flyhullet ikke er tettet av snø eller døde bier, og løfter bak på kuben for å kjenne om det er tyngde av fôr. Når samfunnet er uten yngel, vanligvis i november eller desember, er det vanlig praksis å behandle mot varroa med oksalsyre, etter veiledning fra lokallaget og bruksanvisningen. Da sitter all midden på biene, og behandlingen virker best. Så venter du på rensningsflukten i mars.

Årshjulet i kort form

Samme oversikt som hjul på én side: Årshjul for birøkteren (PDF). Blomstringen bak hver måned står i blomstringskalenderen.

Vanlige feil første året

• Åpner for ofte. Hver åpning koster biene varme og en dags arbeid.
• Kjøper for mye. Kjøp grunnutstyret, lån slynge, og vent med resten.
• Tar kurs for sent. Kurset skal være før biene kommer, ikke etter.
• Glemmer registreringen hos Mattilsynet. Den er et krav – gjør det før biene kommer.
• Tar for mye honning. Biene har lagret den for å overleve. Ta lite første året, og fôr rikelig.
• Starter med bare én kube. Med to, gjerne tre, ser du hva som er normalt, og du kan låne en yngeltavle fra en annen kube om én mister dronningen.
• Venter med plass. Et samfunn som får trangt, svermer – og da henger halve honningen i et tre hos naboen.
• Behandler ikke mot varroa fordi biene «ser friske ut». Ubehandlede samfunn dør vanligvis i løpet av to–tre år.

Neste steg

Det neste steget er ikke et innkjøp. Finn lokallaget ditt hos Norges Birøkterlag, meld deg på nybegynnerkurs og gå på et medlemsmøte før du bestemmer deg. Les deretter om hvordan biene selv fungerer – jo mer du forstår av samfunnet, desto mindre trenger du å åpne kuben.

Vanlige spørsmål

Hvor mye koster det å begynne med birøkt?

Med to bifolk, nytt grunnutstyr og lånt slynge havner de fleste mellom omtrent 10 000 og 20 000 kroner det første året. Fra år to er kostnadene små: fôr, varroamiddel og litt voks.

Må jeg gå på kurs?

Det er ikke et lovkrav for å holde bier, men i praksis ja. Nybegynnerkurset hos lokallaget gir deg fadder, nettverk, tilgang til bifolk og svar som gjelder der du bor.

Må jeg registrere meg hos Mattilsynet når jeg bare har én kube?

Ja. Alle som holder bier, skal registrere seg og bigårdsplassen hos Mattilsynet før biene settes ut, uansett antall kuber.

Hvor mye honning får jeg det første året?

Ofte lite. En avlegger bruker sesongen på å vokse, og biene skal beholde nok til vinteren. Fra år to kan et sterkt samfunn gi flere titalls kilo i et godt år, avhengig av trekk og sted.

Kan jeg ha bier i byen eller i en liten hage?

Ja, mange gjør det. Sjekk vedtekter og kommunen, snakk med naboene, vend innflygingen bort fra sti og terrasse, sett ut vann, og nøy deg med to, høyst tre kuber.