Hopp til innhold
QuizSøk
Tre glass honning i ulik farge – lys kremhonning, gyllen flytende honning og mørk honning – med en honningskje ved siden av
Lys honning til bakst og dressing, mørk honning der smaken skal merkes.

Honning i matlaging

Honning er mer enn søtt. Den holder på fuktighet, gir farge, binder sammen syre og salt og setter sitt eget preg på alt fra brød til marinade. Her er det du trenger å vite for å bruke honning på kjøkkenet, og fem enkle oppskrifter å begynne med.

Hva honning gjør i maten

Honning består av omtrent 80 prosent sukker, mest fruktose og glukose, og 17–18 prosent vann. Resten er syrer, enzymer, aromastoffer og små mengder mineraler. Det er de små mengdene som gjør den interessant på kjøkkenet:

Erstatte sukker med honning

Honning kan erstatte sukker i det meste, men ikke én til én. Tommelfingerreglene under er forslag, ikke fasit; prøv deg fram med en oppskrift du kjenner.

Husk at honning fortsatt er sukker. Byttet gir smak og saftighet, ikke sunnere kake. Les mer nøkternt om det på siden om honning og helse.

Honning og varme

Du kan trygt varme, steke og bake med honning. Det som skjer ved oppvarming, er at aromastoffene fordamper og enzymene ødelegges, så den fine, blomsteraktige smaken i en god sommerhonning blir borte i en kake som står i ovnen i tre kvarter. Bruk derfor den beste honningen der den ikke varmes, som på brødskiven, i dressing eller rørt inn i yoghurt, og en enklere honning til bakst. Skal honningen gjøres flytende igjen etter at den har krystallisert, holder det med lunkent vannbad under 40 grader.

Honning som varmes med olje og soyasaus på en grill, svir seg fort. Bruk middels varme, og pensle marinaden på mot slutten heller enn i starten.

Hvilken honning til hva?

Forslag til bruk av ulike honningtyper
HonningSmakPasser til
Sommerhonning, kremetMild, blomsteraktigBrødskiven, havregrøt, yoghurt, bakst, dressing
RapshonningSvært mild, nesten nøytralBakst der honningen ikke skal dominere, honningsmør
Geitrams- eller kløverhonning, flytendeLett og renTe, drikker, marinade, over frukt
LynghonningKraftig, litt bitterOst, viltsaus, mørkt brød, glasering av rotgrønnsaker
SkogshonningMaltaktig, lite søtOst, marinade til svin og lam, brunsaus

Fem enkle oppskrifter

Mengdene er forslag. Juster etter smak og etter hvor kraftig honningen din er.

Honningkake

En saftig, krydret kake i brødform som holder seg i flere dager, og som blir bedre etter et døgn.

Pisk egg og sukker lyst. Rør inn honning, smør og melk. Bland det tørre og vend det inn. Hell røren i en smurt brødform, og stek på 160 grader i omtrent 45–50 minutter, til en pinne kommer ren ut. Dekk med folie om toppen blir mørk. Avkjøl i formen.

Honningsennep

Til pølser, skinke, gravet laks og som base i dressing.

Rør sammen. Vil du ha dressing, tilsett 2 ss rømme eller majones og 1 ss vann. Holder seg i kjøleskap i et par uker.

Honningmarinade

Til kylling, laks, svin eller grønnsaker på grillen eller i ovnen. Nok til omtrent 600 g.

Bland alt, og la kjøtt eller fisk ligge i marinaden fra en halv time til noen timer i kjøleskapet. Tørk av det meste før steking, og pensle på resten de siste minuttene så honningen ikke svir seg.

Honningsmør

Til nybakt brød, rundstykker, vafler og pannekaker.

Pisk smøret luftig, og pisk inn honningen litt om gangen. Smak til med salt. Holder seg i kjøleskap i et par uker; ta det fram en halvtime før bruk.

Te med honning

Det enkleste av alt, men med ett knep: la teen kjølne til drikketemperatur før du rører inn honningen. Kokende vann tar aromaen fra honningen, og du får bare søtt. En teskje mild honning og en sitronskive i svart eller grønn te, eller i en kopp med bare varmt vann, ingefær og sitron, er en klassiker. Bruk lynghonning om du vil ha en kraftigere kopp.

Honning i glasset: mjød og honningøl

Honning har vært gjæret til drikke like lenge som den har vært høstet. Å brygge øl, vin og mjød til eget bruk er lov i Norge; å selge det krever bevilling, og å brenne sprit er forbudt. Felles for begge oppskriftene under er at alt som kommer i kontakt med brygget etter kokingen, må være rengjort og desinfisert.

Mjød

Mjød er honning, vann og gjær – ikke noe mer. Honningen gir både sukkeret og smaken, så velg en du liker: mild sommerhonning gir en lys og blomsteraktig mjød, lynghonning en mørk og kraftig.

Rør honningen ut i vannet, luft blandingen godt, og tilsett gjær og næring. La det gjære i en gjæringsdunk med gjærlås ved 18–20 grader. Hovedgjæringen tar gjerne to til fire uker. Stikk så mjøden om til et rent kar, bort fra bunnfallet, og la den stå og klarne. Mjød krever tålmodighet: den er drikkelig etter et par måneder, men blir merkbart rundere etter et halvt til ett år.

En mjød som har gjæret helt ut, er tørr. Vil du ha den søtere, kan du røre inn litt honning til slutt – men da må gjæren stoppes først, på samme måte som for ølet under. Ellers begynner den å gjære igjen på flaskene.

BuzzyBee pils – lys lager med honning

En fyldig, lys lager på rundt 7 prosent, der honningen tilsettes etter gjæringen og blir igjen som sødme og aroma. Oppskriften gir omtrent 21 liter og er laget for helmaltbrygging med 90 minutters kok. Bitterheten er lav (rundt 23 IBU), så honningen får plass.

Mesk ved 66 grader i 60 minutter. Kok i 90 minutter med humlen som over, og kjøl ned. Vørteren skal ligge rundt 1,065 i startverdi. Gjær ved 11 grader i to uker, til målingen står stille rundt 1,011 flere dager på rad. Kjøl så ned til 0 grader i fire dager, slik at gjæren synker til bunns, og stikk ølet om til et rent kar.

Honningen og sekundærgjæringen

Honning er nesten bare sukker som gjæren kan spise. Tilsetter du honning i et øl som fortsatt har levende gjær, starter gjæringen på nytt. På flaske betyr det overtrykk: i beste fall skummer ølet ut når du åpner, i verste fall sprekker flaskene. Derfor stabiliseres ølet før honningen går i:

  1. Kaliummetabisulfitt tilsettes etter utgjæring. Det beskytter mot oksidasjon og hemmer gjæren, men dreper den ikke.
  2. Kaliumsorbat tilsettes 24 timer etter kaliummetabisulfitten. Det hindrer gjærcellene i å formere seg, slik at de få som er igjen, ikke klarer å sette i gang en ny gjæring.
  3. Honningen røres inn til slutt, gjerne løst i litt lunkent vann. Rundt 500 g til 21 liter er nok – med 750 g blir ølet veldig søtt.

Stabiliseringen virker best når det meste av gjæren alt er fjernet, altså etter kjølingen og omstikkingen. Et stabilisert øl får ikke kullsyre av seg selv på flaske. Det må karboneres med kullsyre på fat, til rundt 2,4 volum CO₂, og kan tappes på flaske fra fatet etterpå.

Har du ikke fat? Dropp stabiliseringen og ha honningen i gjæringskaret mens ølet ennå gjærer. Da gjærer honningen ut, ølet blir tørrere og sterkere med en svakere honningsmak, og du kan tappe og karbonere på flaske med vanlig sukkermengde. Bland aldri de to metodene.

Sulfitt er et allergen. Si fra til dem du serverer at ølet inneholder sulfitt.

Små tips

Kilder og videre lesning