Kjøpe honning

Honning fra en birøkter i nærheten smaker av stedet den kommer fra, og du vet hvem som har laget den. Her er hvor du finner den, hva etiketten kan fortelle deg, hvorfor «ekte honning» er blitt et tema, og hvordan du tar vare på glasset når du har fått det hjem.

Hvor du finner lokal honning

• Lokallagene i Norges Birøkterlag. Det finnes lokallag i hele landet, og mange av dem har oversikt over medlemmer som selger honning, egne salgsdager eller stand på lokale arrangementer. Finn laget ditt via norbi.no.
• Reko-ringer. En Reko-ring er en gruppe der lokale produsenter legger ut varer, kundene bestiller på forhånd, og alle møtes på en parkeringsplass til fast tid for utlevering. Ringene er organisert i grupper i sosiale medier, og honning er en av de vanligste varene. Søk på «Reko-ring» og stedet du bor.
• Gårdsutsalg og veikanten. Mange birøktere selger fra gården, fra en kasse ved veien med betaling på tillit, eller fra en lokal gårdsbutikk. Et skilt med «Honning» langs en fylkesvei om høsten er sjelden feil å stoppe for.
• Bondens marked. Markedene arrangeres i flere byer gjennom sesongen, med produsenter som selv står på stand. Der kan du smake, spørre om trekk og sted, og sammenligne flere birøktere på én dag.
• Direkte fra birøkteren. Kjenner du noen med bier, spør. De fleste hobbybirøktere har mer honning enn familien spiser, og pris og volum avtales over gjerdet.
• Butikken. Norsk honning finnes i dagligvarehandelen, både fra større pakkerier og fra enkelte lokale produsenter. Se etter opprinnelsesland på etiketten.

Sesongen for nyhøstet honning er august til oktober. Da er utvalget størst, og lynghonningen kommer i september og oktober. Mange selger gjennom hele året fra lageret.

Hva etiketten forteller

«Honning» er et beskyttet begrep i honningforskriften. Et produkt som heter honning, skal være honning: ikke tilsatt sukker, sirup, smak eller noe annet. Det som skal stå på etiketten, er det samme som for annen mat, pluss noen egne krav:

• Varebetegnelse. «Honning», eventuelt med type: blomsterhonning, lynghonning, skogshonning, tavlehonning. Står det bare «honning», er det som regel blomsterhonning.
• Opprinnelsesland. Dette er den viktigste linjen. Norsk honning er merket «Norge» eller «norsk honning». Importert honning er ofte en blanding merket «blanding av honning fra EU-land og land utenfor EU». Nye regler i EU krever at landene listes opp etter andel, og regelverket er under innføring også i Norge; sjekk Mattilsynet for hva som gjelder nå.
• Produsent eller pakkeri. Navn og adresse til den som er ansvarlig for produktet. Småprodusenter oppgir ofte gård, bygd eller bydel, noen også hvilket trekk honningen kommer fra.
• Nettovekt i gram.
• Best før. Honning kan ikke bli dårlig på vanlig måte, men aroma og enzymer taper seg. Datoen sier når produsenten mener honningen er på sitt beste, ikke når den blir farlig.
• Konsistens. «Kremet» eller «flytende». Begge er ren honning, og forskjellen er bare hvordan den er behandlet etter slynging.

Ord som «rå», «kaldslynget», «ufiltrert» og «upasteurisert» er ikke regulert på samme måte. All honning slynges i praksis kaldt, all honning siles for voksrester, og norsk honning pasteuriseres sjelden. Ordene forteller at produsenten er opptatt av skånsom behandling, men skiller ikke godt mellom to glass norsk honning. Merket «Nyt Norge» viser at råvaren er norsk. Økologisk honning er honning fra bigårder som er godkjent etter reglene for økologisk produksjon; det stiller krav til fôr, behandling og område rundt bigården, ikke til honningens innhold.

«Ekte» honning og import

Norge produserer mindre honning enn vi spiser, og en stor del av honningen i butikkhyllene er importert. Det er ikke i seg selv et problem: honning fra andre land kan være utmerket. Problemet er at honning er blant matvarene i verden som oftest forfalskes. Den vanligste juksen er å blande inn sukkersirup fra ris, mais eller sukkerroer, som er billigere enn honning og vanskelig å oppdage med enkle analyser.

I en felles kontroll i 2021–2022 undersøkte EU-kommisjonen og medlemslandene honning importert til EU, og nesten halvparten av prøvene var mistenkt for å være tilsatt sirup. Resultatene, publisert i 2023 under tittelen «From the hives», førte til strengere krav til opprinnelsesmerking og analysemetoder. Norge følger EUs honningregelverk gjennom EØS-avtalen.

Som forbruker kan du ikke se på glasset om honningen er ekte. Det du kan gjøre, er å velge etter opprinnelse og avsender:

• Honning merket med Norge som opprinnelsesland er produsert av norske birøktere og omfattes av Mattilsynets tilsyn.
• Honning kjøpt direkte fra birøkteren har den korteste veien fra kube til glass.
• Svært lav pris på et glass importert blandingshonning er et signal. Honning er arbeidskrevende, og ekte honning koster mer å produsere enn sirup.

Velg etter smak

Lys honning fra forsommeren er mild og passer til det meste. Lynghonning er mørk, kraftig og geléaktig og deler folk i to leire. Skogshonning er mørk og lite søt. Kremhonning og flytende honning er den samme honningen i ulik form, og kremhonning er ikke tilsatt noe. Kjøper du fra en birøkter, spør hvor og når honningen er høstet; svaret forteller mer om smaken enn noen etikett. Les mer om honningtypene i Norge.

Oppbevaring

• Romtemperatur, tørt og med lokket på. Honning trekker til seg fuktighet fra luften, og fuktig honning kan begynne å gjære. Kjøleskap er unødvendig og gjør honningen hard.
• Krystallisering er normalt. All ren honning blir fast før eller siden, lys honning raskest. Vil du ha den flytende, sett glasset i lunkent vann under 40 grader. Mikrobølgeovn gir ujevn varme og ødelegger aromaen.
• Bruk ren skje. Smuler og smør i glasset gir mugg på toppen, selv om honningen under er fin.
• Holdbarheten er lang. Riktig oppbevart honning holder seg i mange år. Mørkere farge og svakere aroma over tid er ikke farlig.
• Barn under ett år skal ikke ha honning uansett type og opprinnelse. Se honning og helse.

Hva du betaler for

Vi oppgir ikke priser, for de varierer med sted, type, størrelse og år. Men det kan være verdt å vite hva som ligger bak et glass norsk honning: et bifolk som er stelt gjennom en sesong, honningkasser som er båret, slynget, silt og tappet for hånd, glass, etikett og avgifter, og en høst som kan slå feil når været gjør det. Et sterkt samfunn gir gjerne flere titalls kilo i et godt år, og nesten ingenting i et dårlig. Et glass fra en lokal birøkter er derfor sjelden dyrt for det arbeidet det representerer.