Honning og helse – hva vi vet

Honning har fått mange helseløfter festet til seg, og noen få av dem har dekning. Denne siden prøver å skille: hva honning inneholder, hva helsemyndigheter og forskningsoversikter faktisk sier, og hva som ikke er dokumentert. Vi kommer ikke med egne påstander, og siden erstatter ikke råd fra lege.

Hva honning inneholder

Ferdig honning består av omtrent 80 prosent sukker, for det meste fruktose og glukose i omtrent like deler, og 17–18 prosent vann. Resten, noen få prosent, er organiske syrer, enzymer fra biene, aminosyrer, aromastoffer, litt pollen og små mengder mineraler, vitaminer og plantestoffer. Energiinnholdet ligger på omtrent 300 kilokalorier per 100 gram, ifølge Matvaretabellen. Til sammenligning gir vanlig sukker omtrent 400, fordi sukker ikke inneholder vann.

Mengden mineraler og vitaminer er så liten at honning ikke er noen reell kilde til dem. En spiseskje honning dekker ikke noe merkbart av dagsbehovet for noe næringsstoff. Mørk honning, som lynghonning og skogshonning, inneholder mer mineraler og antioksidanter enn lys, men fortsatt lite i forhold til frukt og grønnsaker.

Det honning har, som sukker ikke har, er smak og en viss hemmende virkning på bakterier. Den skyldes lavt vanninnhold, lav pH og at enzymet glukoseoksidase danner små mengder hydrogenperoksid når honningen fortynnes. Det er denne egenskapen som gjør at honning holder seg i årevis, og som ligger bak bruken i sårbehandling.

Honning er sukker

Helsedirektoratets kostråd sier at vi bør begrense tilsatt sukker, og honning regnes som tilsatt sukker på linje med sirup og hvitt sukker. For tennene er honning like uheldig som annet sukker, og fordi den er klebrig, sitter den lenge. For blodsukkeret oppfører honning seg omtrent som sukker. Personer med diabetes bør regne honning som sukker, og helsenorge.no har råd om kosthold ved diabetes.

At honning er «naturlig» endrer ikke dette. Det som kan tale for honning fremfor sukker på brødskiven, er at den smaker mer, slik at mange bruker mindre.

Det som er dokumentert

Hoste hos barn over ett år

Det best undersøkte husrådet er honning mot akutt hoste ved forkjølelse. En Cochrane-oversikt fra 2018 fant at honning trolig lindrer hoste hos barn bedre enn ingen behandling og bedre enn placebo, og omtrent like godt som vanlige reseptfrie hostemidler. Studiene var små og av varierende kvalitet, og effekten er beskjeden: litt mindre hoste og litt bedre søvn. Britiske helsemyndigheter (NHS) og flere norske kilder nevner en skje honning som et mulig husråd for barn over ett år og voksne, gjerne i lunken drikke. Honning kurerer ikke forkjølelsen; den demper symptomet en stund.

Sårbehandling i helsevesenet

Medisinsk honning er honning som er sterilisert og standardisert og selges som sårbandasjer og gel. Den brukes i helsevesenet, blant annet på brannsår, kroniske sår og infiserte operasjonssår. En Cochrane-oversikt fra 2015 fant at honning kan gi raskere tilheling enn en del vanlige bandasjer ved overflatiske brannsår og infiserte sår etter operasjon, men at dokumentasjonen for andre sårtyper er svak og av lav kvalitet. Dette gjelder sterile medisinske produkter brukt av helsepersonell, ikke honning fra kjøkkenskapet på et åpent sår. Vanlig honning kan inneholde sporer og andre urenheter.

Det som ikke er dokumentert

• Lokal honning mot pollenallergi. Tanken er at små mengder pollen i honningen skal venne kroppen til allergenet. De få studiene som finnes, er små og finner ikke en pålitelig effekt. Pollenet i honning er dessuten for det meste fra insektpollinerte planter, mens pollenallergi oftest skyldes vindpollinerte arter som bjørk og gress.
• Honning som «superfood». Antioksidanter og mineraler finnes i honning, men i så små mengder at én spiseskje ikke gir noe målbart bidrag. Det er ikke dokumentert at honning styrker immunforsvaret, renser kroppen eller forebygger sykdom.
• Honning som sunnere sukker. Litt lavere energi per gram og litt høyere søthet gir en marginal forskjell, ikke en helsemessig.
• Manukahonning og andre spesialhonninger. Manukahonning fra New Zealand har høyt innhold av stoffet metylglyoksal og brukes i medisinske sårprodukter. Det er ikke dokumentert at det å spise den gir helsegevinst ut over annen honning.
• Helsepåstander på etiketten. I Norge og EU er det ikke tillatt å markedsføre honning med helsepåstander som ikke er godkjent, og det finnes ingen godkjente helsepåstander for honning. Ser du slike løfter, er de i strid med regelverket.

Allergi og bistikk

Allergi mot honning er sjelden, men forekommer. Reaksjonen skyldes som regel pollen eller proteiner fra biene i honningen, og kan gi kløe i munnen, elveblest eller i sjeldne tilfeller kraftigere reaksjoner. Personer med kjent allergi mot bier eller sterk pollenallergi bør være oppmerksomme første gang de prøver en ny honningtype. Allergi mot bistikk er noe annet: den gjelder giften, ikke honningen, og de som har hatt en alvorlig reaksjon på stikk, bør ha adrenalinpenn og snakke med lege. Se også hva birøktere bør tenke på overfor naboer.

Spedbarn og botulisme

Honning kan inneholde sporer av bakterien Clostridium botulinum. Sporene er harmløse for barn over ett år og voksne, fordi tarmfloraen holder dem i sjakk. Hos spedbarn kan sporene spire i tarmen og danne en gift som gir spedbarnsbotulisme, en sjelden, men alvorlig sykdom med slapphet, dårlig sugeevne og forstoppelse. Derfor sier Mattilsynet og Helsenorge at barn under ett år ikke skal få honning. Rådet gjelder all honning, også norsk, kremet, «rå» og pasteurisert, og også honning som er brukt i bakst og annen mat, fordi sporene tåler vanlig koking og steking. Etter ettårsdagen kan barn spise honning som annen mat, i vanlige mengder.

Gravide omfattes ikke av rådet. Botulismerådet handler om spedbarnets umodne tarm, ikke om graviditet.

Pollen, propolis og dronninggelé

Andre produkter fra kuben selges ofte med større løfter enn honning. Pollen og dronninggelé kan gi allergiske reaksjoner, i noen tilfeller alvorlige, hos personer med pollen- eller biallergi. Propolis kan gi kontaktallergi. Ingen av dem har godkjente helsepåstander. Vi beskriver hva de er, og hvordan de høstes, på siden om biprodukter.

Oppsummert

Honning er en god søtning med lang holdbarhet og et eget smaksregister. Den kan lindre hoste for en stund hos barn over ett år, og sterile honningprodukter har en plass i sårbehandling. Ut over det er honning sukker, og bør spises som sukker: med måte og med glede. Alt annet får du sjekke mot helsenorge.no før du tror på det.